Disneys Live-Action-nyinnspillinger, rangert av Rotten Tomatoes Score

For noen år siden begynte Disney å gjenskape sine gamle animerte klassikere som live-action-filmer (selv om siden de involverer CGI-effekter for å skape de fleste karakterene og miljøene, de er fortsatt i hovedsak animerte filmer – de er bare bedre animasjonsfilmer). Og siden disse filmene har fortsatt å bli mer og mer populære, tjener rundt 1 milliard dollar per pop, det ser ikke ut til at Musehuset vil stoppe dem med det første.

I SLEKT: De 10 beste Disney Live-action-filmene gjennom tidene, ifølge IMDB

Mange av dem er bare billige cash-ins, men med et par har regissørene benyttet anledningen til å rekonseptualisere de klassiske tegneseriene de vokste opp med. Likevel er de en blandet pose. Her er Disneys live-action-nyinnspillinger, rangert etter Rotten Tomatoes-score.

9 Dumbo (46 %)

Tim Burtons Dumbo nyinnspilling fra tidligere i år ønsket å ha kaken sin og spise den også. I et misforstått forsøk på å oppdatere en film uten PC for dagens PC-publikum, 2019 Dumbo filmen ønsker å feire sirkuset og samtidig kritisere dyremishandlingen i sirkuset, uten å erkjenne todelingen mellom de to. Som alltid er rollebesetningen strålende, med storheter som Colin Farrell, Eva Green, Michael Keaton og Danny DeVito som utgjør ensemblet.

Burton var kanskje ikke det beste valget for å regissere denne, siden det som var originalen Dumbo så fantastisk var dens varme og dens sjel, og Burtons filmer har generelt ingen varme eller sjel (bortsett fra Edward Scissorhands, men dette var ikke arbeidet til Saksehender Burton; det var arbeidet til Likbrud Burton).

8 Alice i Eventyrland (51 %)

Tim Burton regisserte en live-action-nyinnspilling av Alice i Eventyrland for Disney lenge før studioet pumpet ut live-action-nyinnspillinger som smurt. Burtons versjon var ikke like surrealistisk som Disneys animerte original - eller faktisk like surrealistisk som Lewis Carrolls kildemateriale. Ikke overraskende regisserte han den som en Tim Burton-film, med alle de dystre visuelle tingene, gotisk arkitektur, skumle karakterer og Johnny Depp i et dumt kostyme som spiller en raring som fansen hans har ventet på.

Den dystre paletten og deprimerende historiske konteksten falt ikke i smak hos alle, men Burton sa i det minste sin personlige kunstnerisk stempel på den og gikk for noe han ville være stolt av å sette navnet sitt på i motsetning til et fabrikkprodusert produkt for en saftig Lønning.

7 Løvenes konge (53 %)

Jon Favreaus oppfølging av hans fotorealistiske nyinnspilling av Jungelboken var en fotorealistisk nyinnspilling av Løvenes Konge. Hovedproblemet med sistnevnte er at – mens Favreau gjorde noen interessante endringer i Jungelboken å riste det opp for et moderne publikum – Løvenes Konge er i utgangspunktet en nyinnspilling av skudd for skudd. Favreaus begrunnelse for dette er at de fleste av bildene i originalen ikke kunne forbedres, men det betyr bare at nyinnspillingen var helt meningsløs.

Hvis originalen allerede fortalte historien perfekt, hvorfor bry seg med en nyinnspilling i det hele tatt? Svaret er selvfølgelig penger, og Løvenes KongeDen umiddelbare suksessen på billettkontoret kan vitne om det. Det ser vakkert ut og rollebesetningen er fylt med topptalent, men det hele er så åpenbart unødvendig.

6 Maleficent (54 %)

Dette er mer en reimagining enn en nyinnspilling, siden den tar skurken fra Tornerose og gjør henne til en tragisk helt, og fokuset i historien, men det er fortsatt teknisk sett en nyinnspilling og det strømmer inn i hele denne pengene-grabbing-ordningen av Disney, så det teller. For all del, Maleficent er faktisk en ganske bra film. Filmens kostymer er spektakulære (ekte kostymer, designet av menneskehender og båret av menneskelige skuespillere, kommer alltid til å bli bedre enn CGI-er), kinematografien er til å dø for, og James Newton Howards musikalske partitur er, som forventet, fylt med strålende komposisjoner.

Selvfølgelig hviler suksessen til filmen på Angelina Jolies hovedprestasjon, og hun er fascinerende, og nyter tydeligvis mulighet til å spille en klassisk, snerrende, ond-for-ondskapens skyld med litt mer gravitas enn du vanligvis får til se.

5 Aladdin (56 %)

Stakkars Will Smith. Hans oppfatning av Genie-karakteren var planlagt over internett fra den andre droppet Disney den første Aladdin tilhenger. Smith er en god skuespiller med mye karisma, så det er absolutt ikke hans feil. Det er ikke det at Will Smith ikke kunne spille Genie; det er det ingen kunne spille Genie, bortsett fra Robin Williams. Karakteren ble bokstavelig talt skapt og animert til være Robin Williams, så ingen andre kunne eller burde spille Genie. Det er den samme grunnen til at James Earl Jones ble hentet tilbake for å spille Mufasa i Løvenes Konge nyinnspilling – ingen andre kunne spille den karakteren så godt som ham.

Robin Williams døde dessverre for noen år tilbake, så han kunne ikke ha blitt brakt tilbake for å spille Genie (og ville sannsynligvis ikke ha ønsket det uansett, basert på hvor mye Disney drev med ham da originalen Aladdin filmen kom ut), men det betyr kanskje bare Aladdin burde ikke vært omgjort.

4 Skjønnheten og udyret (71 %)

Bortsett fra gjør en av karakterene homofil (og dermed få filmen forbudt på et par trangsynte markeder, noe som forøvrig ikke satte det minste spor i billettkontoret), Skjønnheten og udyret er ganske mye en grei nyinnspilling.

Det tar alle de ikoniske øyeblikkene og scenene fra 90-talls animasjonsklassikeren (en av de eneste animasjonsfilmene i historien som får en Oscar-nominasjon for beste film) og gjenskaper dem i live-action. Dette var imidlertid helt tilbake i begynnelsen av 2017, lenge før mengden av Disney-nyinnspillinger hadde blitt slitsomme og det var fortsatt en nyhet å se våre favorittanimerte karakterer realisert i live-action på storskjerm.

3 Askepott (84 %)

Grunnen til 2015 Askepott nyinnspilling er den som på riktig måte startet trenden med live-action Disney-nyinnspillinger i motsetning til 2010-tallet Alice i Eventyrland til tross for at han tjener halve pengene er at Kenneth Branagh spikret ned tonen som har gjort disse nyinnspillingene så vellykkede. Alice i Eventyrland var dyster og kald og helt adskilt fra den animerte originalen.

Branaghs Askepott, derimot, var varm og nostalgisk og holdt seg tett til den visuelle stilen til det animerte kildematerialet. Nostalgi er klimaet i disse dager, med slike som Stjerne krigen oppfølgere (også Disney) og Stranger Things utnytte det – Askepott bidratt til å etablere det klimaet.

2 Petes drage (88 %)

Hva lagde Petes drage forskjellig fra noen av de andre Disney-remakene som Løvenes Konge og Skjønnheten og udyret er det Petes drage er ikke en like elsket klassiker som de andre. Disney-fans er ikke så verdifulle om det som de er om noe sånt Askepott. Så teamet bak nyinnspillingen kunne ta premisset om at en gutt blir venn med en drage og snurre det til noe nytt, noe friskt, det ganske enkelt laget for en herlig, familievennlig boltre med historiefortelling like sterk som verdiene.

Regissør David Lowery klarte å oppdatere originalens stil med slankere effekter uten å miste noe av det hjerte og sjel, mens rollebesetningen, inkludert Bryce Dallas Howard og Robert Redford, ga utmerket forestillinger.

1 Jungelboken (94 %)

Jon Favreaus live-action-taking Jungelboken var Disneys første virkelig enorme nyinnspilling, med en verdensomspennende brutto på over 900 millioner dollar. Nyinnspillingens styrke er at den tar handlingen og karakterene til originalen og finner noe nytt å gjøre med dem. Endre noen av kameravinklene, rekkefølgen på scenene, lengden på noen av dem – manuset og regien til originalen ble tilpasset for å passe dagens publikum og den fantastiske visuelle stilen tillatt av fotorealistisk kinematografi.

Hver rolle ble perfekt castet med en annen A-lister, fra den kommanderende, klokt klingende stemmen til Ben Kingsley som Bagheera til den klønete, beroligende, elskelige stemmen til Bill Murray som Baloo.

NesteEncanto: Alt du trenger å vite om Disneys siste animerte funksjon

Om forfatteren