Oscars 2011 Spotlight: Beste kinematografi

Årets utvalg av nominerte for beste kinematografi bringer alle noe unikt til det visuelle bordet. Noen gikk med en tradisjonell håndholdt tilnærming, mens andre viser store landskap og karakterene innenfor. Bare én kan gå av med Oscar, men hver fortjener en nominasjon.

Fire etablerte kinematografer utfordrer en relativt nykommer, men avlingen er fylt med rent talent. Hver film nærmet seg den visuelle estetikken på en annen måte, og resultatet er en samling av filmer som skiller seg ut fra hverandre, men som utgjør et inspirerende år innen kinematografi.

Mens hver av de fem nominerte er fortjent, fortjener noen snubber å nevnes. Robert Richardsons kinematografi i Shutter Island hjalp den til å skille seg ut, men det lange gapet mellom utgivelsen og Oscar-utdelingen kan ha skadet sjansene. Gå inn i tomrommet er uten tvil den mest inspirerte kinematografien i tiåret, enn si året. Dessverre kan det kontroversielle temaet og det vanskelige tempoet ha skadet muligheten for verdensomspennende anerkjennelse.

Akademiet har en tendens til å stemme for bilder fremfor teknisk kreativitet. Mens filmer som Oppstart presset konvolutten av moderne kinematografi med roterende ganger og vipperom, den har ikke varige bilder som Ekte Grit eller Kongens tale. Det ville være en overraskelse om akademiet endret tilnærming i år, men alle de fem nominerte har all rett til å stikke av med en Oscar.

--

Fotograf Mattew Libatique finner en måte å gjøre hver film han tar opp unik med en mindre-er-mer-tilnærming. Mens hans tilnærming til Svart svane skylder mye takknemlighet til fremskritt innen visuelle effekter, den håndholdte kameratilnærmingen var avgjørende for følelsen av filmen.

Libatique bruker mye av Svart svane i rom lastet med speil. Åpenbart utgjør dette et problem for en kameraoperatør som løper rundt en skuespillerinne. Heldigvis hadde teamet for visuelle effekter muligheten til å slette ham digitalt fra refleksjonen. Dette ga Libatique fritt hold til å filme scenen i en mest mulig realistisk stil. Det er på grunn av denne visuelle komponenten i dokumentarstil som Svart svane fortsetter å slå realismen sin på publikum, selv midt i dens overnaturlige historiebue.

Svart svane fortjener sin nominasjon for ikke bare sin tilnærming, men også sin relevans for den narrative strukturen. Likevel mangler den den visuelle kraften vi har sett hos så mange tidligere vinnere i denne kategorien. Det minner meg på The Hurt Locker, som fikk en nominasjon for stilen sin, men tapte mot en mer visuelt imponerende film, Avatar.

--

Innovasjon er det beste ordet for å beskrive Wally Pfisters kinematografi. Sjelden jobber kinematografen så tett med så mange avdelinger i en film, men Christopher Nolans unike visjon for flere drømmelandskap krevde samarbeidet. Kameraer ble rigget på steder de aldri tør å gå og presset de tekniske kravene til randen.

Få stiller spørsmål ved motstyrken til Oppstartsin kinematografi. Det er ferskt fra et teknisk perspektiv, ved å bruke den nyeste teknologien for å gi publikum en oppslukende visuell opplevelse uten å falle inn i 3D-revolusjonen. Hvor avansert henrettelsen enn er, mangler den fortsatt bildespråket som Akademiet pleier å favorisere. For eksempel er kampscenen i korridoren et ekte bevis på filmens kreativitet, men mange ville vært hardt presset for å sammenligne det faktiske bildet med filmens konkurranse i år.

Wally Pfister har spilt inn alle Christopher Nolans filmer, med unntak av Følgende. Dette forholdet har blitt et av de mest ærede i filmer i dag, selv om de sjelden dykker ned i de atmosfæriske bildene som mange får fra filmer som Ekte Grit eller Kongens tale. Likevel er det en grov virkelighet smeltet sammen i Pfisters fotografi som bringer en visuell estetikk som er konsistent gjennom mye av Nolans arbeid.

--

Danny Cohen er kanskje ikke like kjent som andre på årets stemmeseddel, men kinematografien hans er på toppen av listen over grunner til at Kongens tale er en av 2010s mest kjente filmer. Hvis Oppstart var teknisk nyskapende, Kongens tale er kreativt nyskapende. Kameraet utfører ingen triks, men hviler rett og slett i posisjoner som imponerer seeren med sensasjonelt minneverdige bilder.

En runde med applaus er på vei til produksjonsdesignteamet, som skapte et miljø som dukket opp på kamera. Men uten Cohens innsats for å presentere filmens hovedperson på en måte som supplerer historien, Kongens tale kan bli mindre verdsatt.

Fra første bilde til siste, Kongens tale glemmer aldri at det er en film. Det prøver ikke å være hyperrealistisk, selv om det er det. Kameraet fremhever den medrivende historien som utspiller seg foran det ved å skyve karakterene til hjørnet av rammen og forsterke alle følelser som strømmer fra de Oscar-nominerte forestillingene. Hvis Kongens tale vinner ikke beste kinematografi, vil mange seere sannsynligvis sitte i sjokk - jeg vet at jeg vil.

--

Mens anerkjente kinematografer innleder filmskapingens digitale tidsalder, leder Jeff Cronenworth an med denne nominerte presentasjonen av en historie like moderne som selve den digitale revolusjonen. Det sosiale nettverket er en mørk fortelling og kinematografien skyver det over publikum med kjedelige fargetoner og skarpe bilder.

Filmen gir ikke Cronenworth gode muligheter til å bli kreativ med bildene sine, så han tok en enklere tilnærming og utforsket bruken av farger for å supplere karakterens motivasjon. En fremtredende scene inkluderer stroboskoplys og dype farger mens Mark Zuckerberg (Jesse Eisenberg) og Sean Parker (Justin Timberlake) snakker i en høylytt bar.

Totalt sett er filmens kinematografi dempet og fjern. Den prøver å være usynlig, samtidig som den skaper en subtil visuell aksent for historien på skjermen. Det vil mest sannsynlig ikke vinne beste kinematografi, men det er hyggelig å se Akademiet gi et rop til digital kinematografi igjen.

--

Hvis noen film har en sjanse til å konkurrere med kinematografien til Kongens tale, er det Roger Deakins og hans fantastiske atmosfæriske bilder i Ekte Grit. Den berømte kinematografen presenterte den siste filmen av The Coen Bros. med imponerende bilder som avslører skjønnheten i det gamle vesten.

Deakins' bruk av silhuetter og store landskap er typisk det akademiet stemmer på, men det mangler en viss kreativitet som gjør at Kongens tale så engasjerende. Fortsatt, Ekte Grit gir publikum en klassisk tilnærming til kinematografi som fungerer for fortellingen. Selv om historien forblir tro mot de involverte, er den en roadmovie (på en måte) og utforsker det enorme rommet i det gamle vesten.

En scene som skilte seg spesielt ut (selv om den ble forbedret med visuelle effekter) var åpningsscenen der snø sakte faller ned på en død kropp. Det er en typisk Coen Bros. åpning, men griper visuelt publikum fra åpningsrammen.

--

Hvem synes du fortjener Oscar 2011 for beste kinematografi? Ble noen av favorittene dine snudd?

Dougray Scott benekter Batwoman-medspilleren Ruby Roses påstander om overgrep

Om forfatteren