Filmteknologi: The Continuing Battle of Film vs. Digital

Filmindustrien er konstant i bevegelse. Mens historiene som holder Hollywood-pengemaskinen i gang går i sykluser, fortsetter teknologien å utvikle seg for hvert tiår som går. En ny revolusjon rører på seg når 3D-utgivelser, DSLR-kameraer og gratis internettdistribusjon (YouTube, etc.) bringer den digitale tidsalderen for filmskaping til Hollywoods inngangsdør.

En av bransjens mest anerkjente kinematografer, Roger Deakins, avslørte nylig sin intensjon om å gå over til digital fotografering. Mannen med ni Oscar-nominasjoner gjør byttet. Mange filmskapere sitter allerede komfortabelt på «den mørke siden», inkludert den mest kjente forkjemperen for det digitale formatet - Michael Mann.

Men hvorfor skulle en 35-årig veteran gi opp autentisiteten til film for det elegante utseendet til digitalt? Den siste utviklingen innen 3D kan ha noe med det å gjøre. Med rundt 25 filmer som ble lansert i 3D i 2011, er pengene helt klart i det digitale riket (ja, bransjen er tester for tiden ut mer levedyktige teknikker for opptak av 3D på film, men akkurat nå, når det gjelder 3D, regjerer digitalt dag). Men det betyr ikke at en filmskaper må bytte totalt og gi opp film helt. Likevel har vi sjelden hørt fra kjente filmskapere som testet vannet i digitale kameraer og kommer bort uten å ha noe å gjøre med formatet igjen.

Det er ikke uvanlig at enkelte produksjoner bruker deler av filmingen til det digitale formatet. Svart svane brukte Canon 7D til å ta t-banesekvenser på grunn av dens mange fordeler for en produksjon. DSLR-kameraene som plager filmskoler for tiden er bransjens hotteste nye gadget. Hvem som helst kan ta bilder i kinokvalitet for mindre enn prisen på en datamaskin. Når de fleste profesjonelle filmkameraer koster titusenvis av dollar, er det litt av et røverkjøp. Uten tvil viktigere er det mye enklere å passe et DSLR i en t-banevogn enn et fullfilmkameraoppsett.

Jeg har hatt muligheten til å bruke både film og digitalt utstyr på filmsett. Forskjellene er svimlende, men begge har fordeler som ikke kan dupliseres. I stedet for å høre på meg forklare forskjellene, er her en av kinoens mest talentfulle fotografer, Roger Deakins, i en diskusjon med /Filmens Dave Chensky forrige måned:

Denne filmen Nå, jeg fotograferer på et digitalkamera. Den første filmen jeg har filmet digitalt, for ærlig talt er det det første kameraet jeg har jobbet med som jeg har følt gir meg noe jeg ikke kan få på film. Om jeg kommer til å filme igjen, vet jeg ikke. [Shooting on Digital] gir meg mange flere alternativer. Den har større breddegrad, den har bedre fargegjengivelse. Det er raskere. Jeg kan umiddelbart se hva jeg tar opp. Jeg kan time det bildet på settet med en fargekalibrert skjerm. Denne fargeleggingen går gjennom hele systemet, så det er knyttet til metadataene til bildet. Så det går gjennom hele postproduksjonskjeden, så det er ikke et tilfelle av å være i et laboratorium og måtte sitte og deretter tid et skudd på et skudd for skudd fordi dette allerede har en kontroll på det som angir tidspunktet for skuddet, du vet?

Den klareste fordelen med digitale kameraer er det umiddelbare resultatet. Det er ingen tidskrevende prosess med å håndtere filmen, sende den til et posthus og se dagblader i en visning senere. I noen tilfeller kan du til og med levere det endelige produktet samme dag til en redaktør via SD- eller CF-kort.

Et nylig eksempel er monstre. Regissør Gareth Edwards bruker en stor del av produksjonen av dokumentaren på DVD og Blu-ray viser publikum nøyaktig hvorfor han valgte å fotografere på et EX3-kamera med en Letus-adapter og bare tre Nikon-objektiver. Han hadde en håndfull digitale kort som umiddelbart kunne eksporteres, sikkerhetskopieres og deretter formateres for å bli gjenbrukt – alt i løpet av få timer. Se for deg den fysiske forskjellen mellom å slepe kartonger med filmbokser på stedet og gjenbruk av noen få digitale kort gjennom produksjonen.

Se Gareth Edwards diskutere monstre og hans forkjærlighet for digitale kameraer. (HOPP TIL 06:30):

--

--

Philip Bloom er en annen kjent kinematograf som nylig utforsket mulighetene til digitalisering. På et seminar i Chicago delte han opptak fra røde haler, en film han jobber med med George Lucas, som ga eksempler på både film og digitale (DSLR-kameraer). Ifølge våre kilder på arrangementet var det få som kunne se forskjell. Faktisk ble de digitale alternativene foretrukket blant de fremmøtte, når de ble spurt om meninger.

Bloom og Lucas har tilsynelatende testet ut DSLR-kameraer røde haler som forberedelse til Lucas' kommende Stjerne krigen venture. Live-actionen Stjerne krigen TV-program vil tilsynelatende bli tatt med flere DSLR-kameraer som fotograferer samtidig i et forsøk på å maksimere produksjonstid og få hele serien filmet på en brøkdel av dagene det tar å filme et innslag.

Selvfølgelig har alle disse fordelene med digitalt en kostnad. Film vil alltid være en del av bransjen. Når du lytter til et flertall av filmmiljøet som snakker, lever lidenskapen for film fortsatt i beste velgående. Alle bransjer har sett ny teknologi presse gammel teknologi ut av døren, men sjelden blir det gamle utstyret utdatert. Jeg snakker ikke om VHS og 8-spors kassetter her, men snarere utstyret som brukes til å ta opp og utvikle underholdning.

-

Les om fremtidens film i den digitale tidsalder...

Squid Game VIP-skuespiller svarer på skuespillerkritikk

Om forfatteren