Kenneth Branagh snakker om å oppdatere "Askepott" og jobbe med Disney

Sir Kenneth Branaghs filmatiske og teatralske stamtavle består av den typen forestillinger og prestasjoner som bare noen få utvalgte skuespillere og regissører deler. Og selv om de fleste av befolkningen kanskje kjenner ham igjen fra et par ting - ansiktet hans fra Harry Potter og hemmelighetenes kammer, eller navnet hans fra å være direktør for Thor - når han regisserer eller spiller i noe, er det verdt å være oppmerksom på. Eksempelvis Disneys live-action Askepott.

Uansett interesse for eventyr eller Disney, vil du lære noen spennende ting fra samtalen nedenfor hatt med den Oscar-nominerte og veteran-tespianeren, spesifikt: hvordan man lykkes med å filme actionsekvenser med 500 statister, hvis Thor ville ha vært annerledes under full kontroll av Disney-paraplyen og hans tanker om Disney-fysende Shakespeare.

Screen Rant: Hva likte du med å oppleve, du har gjort eventyraktige ting i karrieren din, men hva handlet det om Askepott som solgte deg?

Kenneth Branagh: Vel, du vet jeg var klar over når det kom min vei, som du nevnte anekdotisk, jeg har hørt fra ganske mange mennesker, du føler at det er et eierskap til denne historien, den var så personlig for så mange mennesker, så jeg var interessert i å prøve å finne ut hvorfor det var. Men jeg følte absolutt vekten av det, jeg følte absolutt forventninger, men jeg så på animasjonsfilmen fra 1950, jeg leste et par utgaver av eventyret som jeg har i huset mitt, og alt så ut til å si at det var plass til en versjon som leverte, i denne historie, som ser ut til å invitere folk til en følelse: 'Vennligst la det være som det burde være,' og jeg tror det er en versjon av en klassisk verden. I det hele tatt er det naturlige instinktet ikke å ønske at det skal være i den moderne verden, for det meste er det den følelsen jeg har fra folk, men det er min mening på tvers av alle disse versjonene var det tydelig at det 21. århundre ikke var veldig mye i bevis, spesielt i karakteren til Askepott, så det virket som det føltes faktisk som om det ikke hadde blitt gjort på lenge, ikke med den typen frodighet som vi kunne gjøre det med, med en absolutt fjerning av passivitet til Askepott og å finne en morsom måte, en letthjertet, men betydningsfull måte å gjøre henne proaktiv på og ikke en jente hvis liv handler om å vente for en fyr.

SR: Jeg er så glad for at du liker disse kvinnene og setter dem i filmene dine.

KB: Ja, så det var også en stor overraskelse for meg. Jeg antar at jeg har laget et par guttefilmer, og i det hele tatt blir du satt inn i ting du har akkurat ferdig, så det var en fantasifull overraskelse fra Disney-familien min å trekke meg opp av hatten, som den var.

SR: Selv om jeg hadde så mange forventninger til å ønske at den skulle være like magisk som animasjonsfilmen, som den var, men akkurat når de la ved navnet ditt og ms. Blanchett og ms. Bonham-Carter. Jeg tenkte: "Vel, jeg bryr meg ikke om hva de gjør på skjermen," det blir gøy å se på.

KB: [ler] Vel, det var viktig for de to å være med fordi de er på en måte som de to pilarene i filmen og en av tingene jeg la merke til om Cate Blanchett var hennes veldig positive mangel på bekymring for hvordan hun viser seg i den. Hun er glad for å være en skurk og veldig glad for å bli oppmuntret som jeg gjorde med henne til å avsløre denne bakhistorien og føle at dette var veldig menneskelig, at dette knuste hjertet til hennes, hvis du kanskje ser på det på den måten, ville være synlig, men hun spilte aldri for sympati, og jeg beundret virkelig det ved henne, så hun er bare der, hun bare er og kompromissløst. Hun blir ikke helt myk, og faktisk er det tøffeste vi gir henne å svare på Askepott når hun på slutten sier: "Jeg tilgir deg," det er det største angrepet på stemorens kraft i hele filmen, og på samme måte, Helena Bonham-Carters glede og oppgivelse av å gå for det hun sa var denne veldig godhjertede og entusiastisk fe-gudmor, men som definitivt ikke har gått alle kursene, definitivt er en lærling når det kommer til magien, gjorde ikke gresskarkurset, for sikker.

SR: Fikk du til å ringe de talentfulle kvinnene?

KB: Vel, faktisk var Cate allerede ombord, de hadde hatt en samtale med Helly, men hun var ennå ikke ombord. Cate var en av grunnene til at jeg ønsket å gjøre det, og så satte Helly og jeg oss ned for å snakke om det og hun sa: 'Jeg vil virkelig gjøre det, men bare en ting jeg insister på og det er vinger. Hun måtte ha vinger og [kostymedesigner] Sandy Powell ville ikke ha vinger til å begynne med, men måtte snakkes rundt, men det var gøy.

SR: Hva er forskjellen eller likheten i koreografering og opptak av den strålende ballroomdansescenen vs. handlingssekvenser?

KB: Merkelig like, de opptar ganske mye av din mentale forberedelse fordi de kommer med to byrder, den ene er at du vet hvor viktige de er i historien, de er slags dødballer. Alt er viktig, men det er en vekt til disse store eller forventede tingene, og så er det logistikken til dem og den prøver å finne, mens du bekymrer deg for for eksempel ballsalscenen, hvordan får du 500 mennesker til å gå på do i korsett og ikke koster deg en time, og hvordan husker du mens du organiserer alt det å trekke pusten og si: "Vel, scenen handler om alt dette, og det handler om hånden hans på den lille delen av ryggen hennes også", og vi trenger tid til å gjøre det ordentlig som vi vil. Det samme med actionsekvenser, vanligvis må du finne, to ting henger sammen, og du finner den logistiske måten å presentere den beste atmosfæren på muligheten til å produsere den beste versjonen av det du tror scenen handler om, så det endrer seg ofte og i mitt tilfelle overrasker folk på settet med hva vi kan starte med. Fordi vi kanskje starter med, selv om det er en scene med hundrevis av mennesker, med et nærbilde fordi jeg vil bruke mye tid på det, og vi la nesten ned en markør som sa: menneskelige reaksjoner i denne scenen er like viktige eller kanskje enda viktigere enn det faktum at dette kameraet kommer til å sveipe ned gjennom 500 mennesker som trenger å bli koreografert i en viss vei. Det er å oppdage at fordi ingen er interessert i hvor godt du gjorde timeplanen, "Du håndterte virkelig syv kamerateam veldig bra, trodde jeg."

SR: Ha. Det er kamerateamene interessert i.

KB: [ler] Ja. 'Anropsskjemaet må ha vært utrolig på den filmen,' 'catering må ha vært fascinerende.'

SR: Du nevnte å få 500 ekstra på toalettet, hvordan gjøre gjør det du?

KB: Vel, forsiktig. Du må vite øyeblikket når du må be dem om å bli litt lenger, det gjør du virkelig i de situasjonene trenger, catering blir en faktor som det gjør i alle våre liv. Med folk i korsett du trenger, en og en halv time inne må du gi noen noe, du må ha de skuffene med litt frukt rundt eller noe fordi du får det der med blodsukkeret, så det er nysgjerrig fordi det er i tankene dine samtidig som du er i ferd med å si: 'Jeg tror det handler om menneskeheten og følelsesdybden, og vi må kjenn sjelen hennes utvide seg og forresten mer ost til menneskene i ryggen.' I bunn og grunn prøver du å finne ut alle tingene som vil produsere litt ekstra magi foran kamera.

SR: Var Disney involvert i produksjonen av Thor eller var det bare Paramount før Disney/Marvel-byttet?

KB: Nei, det var akkurat i det swap-over-øyeblikket, så Paramount distribuerte under oppsyn av Disney, så jeg hadde kontakt med dem alle. Så for eksempel, alle guttene på Disney jeg var klar over, de så kutt av 'Thor', så jeg hadde vært involvert i Disney-prosessen.

SR: Skjønner. Jeg lurte på om du nå hadde jobbet med Disney i denne egenskapen Thor alt under Disneys paraply hvis det hadde vært en ekstra scene eller noe ekstra der inne? Det var noen fine Thor-og-Loki-som-brødre-bonusscener på DVD-en som hadde ditt stempel over seg, men jeg var bare nysgjerrig på om noe kan ha endret seg eller blitt lagt til?

KB: Ah, så interessant. Det er faktisk et interessant spørsmål, men jeg tror sannheten er at Marvel-lenet eksisterer veldig uavhengig i Disney-verdenen, i Disney-universet. De er ikke motstandsdyktige mot den slags ting, men de har sin, du vet at det er en hel slags maskinenergi og momentum som er den slags kreative drivkraft bak hele universet som har stor innvirkning på individet filmer. Jeg er glad for at de scenene kom ut der. Og vi har noen interessante slettede scener om dette.

SR: Til slutt, jeg er glad for å høre at du er det tilbake til Shakespeare med Richard og Lily i Romeo og Julie, er det et annet eventyr i fremtiden du kan glede deg over Disney-fying eller på baksiden, er det et Shakespeare-skuespill som kan være Disney-fied?

KB: Interessant, interessant. Egentlig tror jeg'En midtsommernatts drøm' kunne sitte veldig veldig perfekt midt i en Disney-verden tror jeg. Ja, det er en interessant tanke, og jeg har egentlig ikke tenkt det høyt før akkurat nå, du spurte meg, og det er min umiddelbare reaksjon.

SR: Utmerket. Jeg skal ha den i en liten kapsel og minne deg på neste gang jeg ser deg.

KB: Du, jeg og de få milliarder menneskene som leser det du skal skrive.

SR: Å milliard, det ville vært fint.

KB: Det er jeg sikker på.

-

Regissert av Oscar®-nominerte Kenneth Branagh ("Thor", "Hamlet") og med den to ganger Oscar-vinneren Cate Blanchett ("Blue Jasmine," "Elizabeth") i hovedrollen. Lily James ("Downton Abbey"), Richard Madden ("Game of Thrones") og Oscar-nominerte Helena Bonham Carter ("The King's Speech," "Alice i Eventyrland"), "Askepott" er produsert av Simon Kinberg ("X-Men: Days of Future Past," "Elysium"), Allison Shearmur ("The Hunger Games: Mockingjay, del 1") og David Barron ("Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 1") med Tim Lewis ("Edge of Tomorrow") som utøvende produsent. Manuset er av Chris Weitz ("About a Boy", "The Golden Compass").

Askepottåpner på kino 13. mars.

Professor X slettet Marvels kraftigste mutant fra eksistens