22. juli Filmslutt og sann historie forklart
Paul Greengrass sin nye film 22 juli har kommet på Netflix og på kino, basert på den sanne historien om Anders Behring Breiviks (Anders Danielsen Lie) høyreekstreme terrorangrep i Oslo og Utøya, Norge, 22. juli 2011. Massakren resulterte i døden til 77 mennesker, mange av dem tenåringer, med hundrevis flere såret. Greengrass' film deler fokuset jevnt mellom Breivik og et av ofrene for angrepet, Viljar Hanssen (Jonas Strand Gravli), som ble skutt fem ganger, men overlevde for å avlegge vitne hos Breivik prøve. Filmen begynner når Viljar ankommer Utøya for en ungdomssosialistisk sommerleir og Breivik forbereder seg til angrepet, og avsluttes kort tid etter at Viljar og Breivik igjen blir stilt ansikt til ansikt i rettssaken.
22 juli tar seg få kreative friheter, og alle karakterene i filmen er basert på virkelige mennesker som ble påvirket av tragedien. Dette er den andre filmen utgitt i år som forteller om hendelsene under angrepet, den første er den norske regissøren Erik Poppes U – 22. juli
I slekt: Se traileren for 22. juli
Her skal vi bryte ned forskjellene mellom hendelsene i Greengrass sin film og hva som faktisk skjedde under og etter filmen angrep, samt betydningen av 22. julis stille kraftige avslutning, som legger vekt på overlevelse og utholdenhet snarere enn fortvilelse.
- Denne siden: Hvor nøyaktig er 22. julis rekreasjon?
- Side 2: Slutten på 22. juli og hva som skjedde neste
Hvordan 22. juli sammenlignes med den sanne historien
Føringen til angrepet og selve angrepet utgjør den første halvtimen eller så 22 juli, med de resterende to timene med fokus på kjølvannet mens Viljar forsøker å komme seg fra det fysiske og psykiske traumer, og Breivik forbereder seg på rettssaken med hjelp av sin forsvarer, advokat Geir Lippestad (Jon) Øigarden). Skildringen av selve angrepet er tett på de offisielle detaljene. Etter å ha utløst en bombe i Oslos regjeringskvartal, fikk Breivik tilgang til Utøya ved å utgi seg for å være politi, og tok livet av leiren. leder Monica Bøsei og sikkerhetsoffiser Trond Berntsen kort tid etter ankomst til øya, før de vendte blikket mot de forsamlede tenåringer.
Viljar Hanssens vitnesbyrd kan du lese i sin helhet her, og den skiller seg betydelig fra dialogen i filmens versjon av rettssaken. Spesielt Viljar som fleiper med at han er glad for å være blind på det ene øyet slik at han slipper å se på Breivik er fiksjonalisert, selv om Breivik var til stede mens Hanssen snakket. Ellers virker det som om Hanssen og brorens forsøk på flukt fra Breivik ble gjenskapt ganske nøyaktig i Greengrass' film. Hovedforskjellen er lengden på angrepet: mens det bare varer rundt femten minutter i filmen, varte angrepet på Utøya omtrent en og en halv time, da politiet hadde problemer med å finne transport til øya da Breivik utførte massakre.
I sitt vitneforklaring sier Hanssen at broren hans, Torje (spilt av Isak Bakli Aglen i filmen), kalte deres foreldre under skytingen, og Hanssen sier at det "irriterte" ham fordi han ikke ville at foreldrene deres skulle bekymre. Han tok telefonen fra Torje og fortalte at det var «en skyting, men det går bra, jeg skal redde alle». Hanssen husker ikke om han ble skutt på stupet eller på vei ned, men sier at «jeg husk at jeg gråt til broren min at han skulle komme seg unna." Som fortalt i filmen, innså han kort tid etter å ha blitt skutt at han var blind på det ene øyet, og begynte å snakke med seg selv i et forsøk på å bli værende. våken. Han mistet etter hvert bevisstheten, og ble fraktet til Ullevål sykehus, hvor han falt i koma mens skadene hans ble behandlet.
I slekt: De 25 beste filmene på Netflix akkurat nå
Greengrass legger særlig vekt på Lippestads lite misunnelsesverdige jobb med å måtte forsvare en massemorder. Som skildret i filmen mottok Lippestad trusler mot seg selv og familien fra de som oppfattet ham som en nazisympatisør, selv på et tidspunkt å ha malt et hakekors på huset sitt. 22 juli formidler også den virkelige Lippestads holdning til oppgaven som er satt foran ham: at alle, selv en massemorder, har krav på et kompetent forsvar for å sikre at rettferdigheten er ordentlig servert. Da rettssaken var over, sa Lippestad at han ikke følte at han hadde «vunnet» noe, selv om Breivik oppnådde målet hans om å bli dømt tilregnelig og ansvarlig for sine handlinger, men at han var "glad for at vi har fullført vår oppdrag."
Anders Breiviks setning er litt endret
Endringene som Greengrass gjør er først og fremst til fordel for internasjonale publikum. For eksempel, til tross for den norske innstillingen snakker alle karakterene på engelsk. Videre er Breivik i filmen dømt til ubestemt fengsel på isolasjon inntil han er bestemt ikke å være en fare til offentligheten, i stedet for den 21-årige fengselsstraffen som faktisk ble avsagt - selv om de i praksis betyr det samme ting.
Denne endringen ble sannsynligvis gjort fordi internasjonalt publikum ville bli forvirret av at Breivik ble gitt en så tilsynelatende lett dom, som kan ha distrahert fra filmens slutt. 21 år er faktisk den maksimale straffen som kan idømmes i Norge for alt mindre enn folkemord eller krigsforbrytelser, men den straffen kan forlenges og Breivik vil sannsynligvis sitte i fengsel resten av sin tid liv. Siden det ville vært vanskelig å organisk forklare Norges rettssystem innenfor filmen, valgte Greengrass "oversette" Breiviks setning for internasjonale publikum på samme måte som dialogen ble oversatt for lettere visning.
Cellen som Breivik blir tatt til etter å ha blitt dømt, er ganske nøyaktig - selv om internasjonale seere kan bli overrasket over å se massemorderen bli låst inne i et rom som ikke ser ulikt ut som en studenthybel rom. Norges strafferettssystem er fokusert på rehabilitering, så fengslene er ikke utformet med tanke på straffen av de innsatte, men snarere for å tilby noe så nært normalt liv som mulig. Breivik holder til i en suite med tre rom (ett for å studere, ett for å sove og ett med treningsutstyr, pluss sitt eget bad) og han har en TV, spillkonsoll og aviser - men ingen internettilgang og ingen kontakt med den andre innsatte. En av de overlevende fra Utøya-skytingen, Bjørn Magnus Ihler, sa at han var fornøyd med Breiviks setning og la til at, "Hvis han anses å ikke være farlig lenger etter 21 år, bør han være løslatt... Det er slik det skal fungere."
Flash-filmen har fortsatt et Batman-problem
Om forfatteren