Mr. Robot sesong 4 premiereanmeldelse

click fraud protection

Selv om det er nesten to år siden Mr. Robot hadde en ny episode på USA, kunngjør serien seg selv med karakteristisk selvtillit i starten av sesong 4. Det er ikke bare en retur for hitshowet etter at Rami Malek vant en Oscar for sin opptreden i Bohemian Rhapsody, og serieskaper, forfatter og regissør, Sam Esmail, brakte med seg Hjemkomst og Julia Roberts til Amazon, det er også begynnelsen på slutten for serien som en gang tok grunnleggende kabel (og internett) overrasket med sin kronglete, tankevekkende historie om anarki og mislykket opprør fra åket til kapitalisme. Og som det har blitt ventet, har den siste sesongpremieren, «Uautorisert», mange vendinger i ermet. signatur hettegenser, inkludert bemerkelsesverdige gjesteopptredener, cameos og mer enn én sjokkerende slutt på en hovedpersons historie.

Den nye sesongen begynner med en smart oppsummering av serien så langt, en som går sømløst over i premierens faktisk fortelling, fortsetter der ting slapp mellom Angela (Portia Doubleday) og Phillip Price (Michael Cristofer). Utvekslingen deres understreker hvor langt serien har kommet siden Elliots introduksjon til fsociety and

hans bebrillede alter-ego Mr. Robot (Christian Slater). Det er også en stilltiende anerkjennelse av utbredelsen av nettkultur og dens tendens til å koke opp ville fanteorier om hvor historien kan (eller burde) gå.

I tilfelle av Mr. Robotskjønt, det er lett å forstå hvor slike merkelige teorier kommer fra. Tross alt er dette serien som en gang skjulte det faktum at dens nest viktigste karakter var et biprodukt av den hovedpersonens ødelagte psyke, og fulgte det opp ved å bruke en halv sesong på å tilsløre hovedpersonens fengsling. Med andre ord, Mr. Robot liker å leketøy med publikums forventninger, og må som sådan høste det den har sådd, nemlig at ingenting (til og med tidsreiser) er av bordet.

Det ser imidlertid ut til at Esmail er ivrig etter å legge slik prat til ro, og han gjør det på brutal, definitiv måte tidlig i sesongpremieren. Det er den typen toneinnstilling som Esmail er spesielt godt bevandret i, ikke bare takket være Mr. Robot men også den foruroligende begrensede serien Hjemkomst. Her leker Esmail med sine egne leker, og han viser en bemerkelsesverdig vilje til å gjøre det som er best for historien, selv om det ikke nødvendigvis er det beste for karakterene hans. Som sådan starter sesong 4 med alle i alvorlige strake, mens Elliot og Mr. Robot leter etter en måte å stenge White Rose and the Dark Army på, mens Darlene (Carly Chakin) kommer ut av kontroll og bekymrer seg for hva som vil skje med Angela når hun har dratt dypere inn i White Roses bedrag.

Esmail kaster en ironisk glans på en veldig mørk historie ved å begynne siste sesong midt i julesesongen. Her står Esmail fritt til å posisjonere en antikapitalismehistorie mot den mest kapitalistiske tiden på året. I en annen skapers hender kan dette være et usikkert forslag, men Esmail er en av få forfatter-regissører som jobber i TV i dag som kan lage den slags spesifikk popkultur-besatt atmosfære Mr. Robot behov, alt samtidig som de unngår den typen hardhendthet som ellers kunne hindre fortellingens progresjon, selv om den vrir seg og gjør bruk av metatekstuelle elementer med oppsiktsvekkende regelmessighet.

"Uautorisert" etablerer metodisk innsatsen for hver karakter og for serien selv, og trekker så mye oppmerksomhet som mulig til forestillingen om at det faktisk er her historien slutter. Men så bevisst som alt kan virke, flytter Esmail brikkene sine rundt på spillebrettet på overraskende måter, og setter hans tilsynelatende "helter" i den lite misunnelsesverdige posisjonen til å bli utkonkurrert, gjennomtenkt og slått ut av mørket Hæren. Dette gjør seriens tåkelige og hemmelige terrororganisasjon til en Goliat-lignende global trussel, en som ikke bare er konsekvent ett skritt foran Elliot og det som gjenstår av samfunnet, men kan også absorbere enhver skade Elliot kan påføre på det. Som det viser seg, er Esmail forpliktet til ideen om at hans ragtag-gruppe av hackere er opp mot en fiende de kan umulig kjempe med, samtidig som de kjemper for en sak de fleste forblir lykkelige glemsom til.

Dette kan virke Mr. Robot har blitt enda mer kynisk enn noen gang før, men serien er ingenting om ikke fleksibel når det kommer til spørsmål om tone. Selv om den siste sesongen kunngjør seg selv med den ene påfølgende bummeren etter den andre, skaper den et nivå av forventning som er utrolig vanskelig å benekte. Dette kan være en mørk start på et av TVs mest rutinemessig overraskende og tilfredsstillende show, men det er i tråd med skaperens visjon, en som ikke har sviktet showet så langt.

Mr. Robot sesong 4 har premiere søndag 6. oktober kl. 22.00 i USA.

Cowboy Bebop-trailer viser Spike, Faye Valentine og Jet Black i aksjon

Om forfatteren