Døden og gjenfødelsen av enkeltspillerspill

I 2017 ringte klokken for enkeltspillerspill. Det var året der Electronic Arts stengte Visceral Games, effektivt trekke støpselet på Dead Space studioets kampanjesentrerte Stjerne krigen prosjekt. Selv om selve spillet tilsynelatende lever videre hos EA Vancouver, vil omfanget og strukturen sannsynligvis bli dramatisk endret, og bevege seg mer mot den populære spill-som-tjeneste-modellen.

Dette var et mageslag for fans av enkeltspilleropplevelsen, som hadde håpet på en Stjerne krigen solo action eventyrspill som kan konkurrere med slike som til og med ikke kartlagt. Tross alt ble utviklingen av tittelen ledet av Amy Hennig, og regissørens arbeid hos Naughty Dog har etterlatt seg en varig arv i spillindustrien.

I slekt: Uncharted videospillserien er definitivt ikke ferdig

Det spillet er nå borte, og EAs finansdirektør Blake Jorgensen har antydet at den lineære enspilleropplevelsen er i ferd med å bli utryddet. Nylig talte finansdirektøren på Credit Suisses 21st Annual Technology, Media & Telecom Conference, og Jorgensen uttalte effektivt at

folk liker ikke lineære spill lenger. I EAs tanker er fremtiden for spill åpne verdener, sosiale interaksjoner og (selvfølgelig) mikrotransaksjoner.

Dette var imidlertid ikke det eneste øyeblikket på året som testet troen til enspillerspillfans. Viscerals EA-stallkamerat BioWare har en lang historie med å fokusere på enkeltspillerhistoriedrevne kampanjer, men det neste prosjektet er alt annet enn. Hymne ble annonsert på E3 i år, men dens første gameplay-trailer viste ikke en dyp solo RPG beslektet med Masseeffekt eller dragealder, men i stedet noe som føltes mye nærmere i tonen til Skjebne: et futuristisk skytespill med drop-in MMO-elementer.

Det er sant at spill-som-tjeneste-modellen har vokst de siste årene. Suksessen til Blizzard's Overwatch har ført til mange imitatorer, både når det gjelder spillingen og når det gjelder den loot box-ledede forretningsmodellen, og flerspillerskytespillet har satt dype spor i spillverdenen som helhet. Det er en tittel som andre spill, og andre utviklere, ønsker å være, og ønsker å slå. Ved siden av det, den massive populariteten til PlayerUnknown's Battlegrounds og den fortsatte suksessen til MOBA-titler som League of Legends og Dota 2 viser at spillfellesskapet er trollbundet av flerspiller.

Det gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av videospilllandskapet. En titt på de mest populære spillene i 2017 viser at enkeltspillerspillet kan få tungene til å logre. Horisont: Zero Dawn er lett et av de beste spillene i 2017, med en spennende post-apokalyptisk historie, sterke karakterer og en oppslukende verden. Selv om det ga spillere en åpen verden å involvere seg i, var nøkkelfortellingen et av de viktigste salgsargumentene, med den åpne verden en fantastisk måte å bringe kontekst til historien som helhet.

I slekt: Cuphead: Hvordan låse opp alle hemmelige moduser

Horisont: Zero Dawn er ikke alene heller. Etter noe som virker som en alder, Kopphode endelig så utgivelsen. Dette 2D-løp-og-våpen-skytespillet vant hjerter med sin klassiske tegneserieestetikk, utfordrende sjefskamper og sjarmerende historie, og - kanskje som en overraskelse for de som forkynte døden til enkeltspilleren - det gir en enkel, grei fortelling. Dessuten, bortsett fra et lokalt samarbeidsalternativ, er spillet enkeltspiller.

Bethesda som utgiver er også langt fra å gi opp ideen om at enkeltspillerspill skal være i forkant av spill. I 2017 ble lanseringen av Bytte og Wolfenstein: Den nye kolossen, med begge spillene som får ros fra kritikere for sine utmerkede fortellinger og overbevisende spilling. BytteSpesielt salgssuksessen har gitt utgiveren god lesing.

Suksessen til Nintendo Switch har til og med gitt noen spill et nytt liv. 2016-tallet UNDERGANG så nyutgivelse for Nintendos konsoll, samtidig som Skyrim har vist seg å være like udødelig som spillets egne historieviktige NPC-er ved å se nok en oppstandelse på Switch. Nintendo, for ikke å bli overgått, har også sluppet The Legend of Zelda: Breath of the Wild og Super Mario Odyssey til stor anerkjennelse, med sistnevnte sett av mange som den perfekte åndelige etterfølgeren til Mario 64.

Det er rettferdig å si at enkeltspillerspillet igjen har blitt møtt med utfordringer, denne gangen i møte med hybride enkelt-/flerspillerspill som Skjebne, mens potensialet til å tjene penger på pengehullet i flerspillerspill er et forlokkende perspektiv for AAA-studioer. Dette er imidlertid langt fra den eneste gangen døden til enspiller har blitt annonsert, med veksten av flerspiller på nettkonsoller og til og med utvidelsen av mobilspilling som bringer dommedagsmenn fra tidligere generasjoner.

I slekt: Destiny: A Complete Backstory & Timeline

Det vil imidlertid være interessant å se om enspiller lineære spill forblir slik de er nå. Tross alt, skulle mainstreamindustrien presse på for å slette disse spillene fra utgivelsesplanene, så er det lite spillere nødvendigvis kan gjøre med det. Det er imidlertid usannsynlig at disse solo-lineære opplevelsene noen gang virkelig vil forsvinne, og dette kommer ned til den rene diversifiseringen av spill som har skjedd de siste ti årene eller så.

Ganske enkelt har veksten av indiespillscenen ført til at det er mer variasjon i spill nå enn noen gang før – hvis de interesserte vet hvor de skal lete. Nisjesjangere som Roguelike har fått en ny hær av følgere, med spill som FTL: Raskere enn lys og Bindingen av Isaac bli store hits gjennom eksplosjonen i indiespillpopulariteten. Det er altså her det tradisjonelle lineære spillet kan leve videre, i den usannsynlige omstendigheten at alle store utgivere bestemmer seg for at det ikke er noen fremtid i sjangeren.

Fortnite: Hvor finner du Beskar Steel (Where the Earth Meets the Sky)

Om forfatteren