5 Ways Tron: Legacy Surpassed Tron (& 5 Things The Original Did Better)

click fraud protection

I 1982, Disney's Tron revolusjonerte sci-fi-filmer. Filmen spilte Jeff Bridges som en dataprogrammerer kalt Flynn som blir teleportert til en virtuell virkelighet kalt 'The Grid', programvaren til en stormaskinkarakter. Selve ideen bak virket veldig ukonvensjonell og Tron ble umiddelbart en hit.

Noen tiår senere kom Disney med en oppfølger Tron: Legacy. Denne oppfølgeren med Garett Hedlund i hovedrollen (samt en avaldrende Jeff Bridges) ble berømmet for sin fantastiske produksjonsdesign og visuelle effekter, men virket fortsatt litt uoriginal, bleknet i forhold til den første film. Her er 5 måter Tron: Legacy overgått Tronog 5 måter som originalen viste seg å være bedre på.

10 OVERGRETT TRON: Et fengende lydspor

Mens den originale filmen baserte seg på typiske videospill- og sci-fi-lyder (midt et ikonisk elektronisk tema), var lydbildet til Tron: Legacy var retro, men moderne satt mot positive spor. Den legendariske franske elektronikkduoen Daft Punk sto bak filmens partitur og lydspor, og de dukket til og med opp i en cameo i

Tron: Legacy. Det burde være unødvendig å si at robotansiktene deres passer til The Grid.

Daft Punk selv er faktisk store fans av Tron og originalens innflytelse viste seg. Som med originalen, stolte Daft Punk på orkestrale elementer for lydsporet, bortsett fra deres vanlige synthesizere. Det er en grunn Tron: Legacy er spøkefullt forvirret for en to timer lang Daft Punk-musikkvideo.

9 OVERGÅR IKKE TRON: Konseptet

Tron: Legacy's Historien kunne ikke overraske seerne like mye som filmens stilige elementer gjorde. Handlingen omhandler Flynns sønn teleportert til rutenettet der han møter ham og en algoritme. Sammen planlegger de å beseire et ondt program kalt Clu som planlegger å styre den virkelige verden. De fleste av de blandede anmeldelsene påpekte at karakterene i oppfølgeren manglet karakter og substans og falt flatt som en samlet pakke.

I motsetning, Tron åpnet for strålende anmeldelser og fått en kultfølge siden utgivelsen. Et tiår senere, Tron: Legacy kunne ikke få den kultstatusen som Tron. Årsaken kan være en overmetning av sci-fi-filmer som allerede har utforsket menneske-teknologi-forhold i detalj - noe Tron var en pioner innen.

8 OVERGRETT TRON: VFX

Som nevnt før, ble filmens visuelle ros universelt selv av de som ellers ikke likte filmen. Mens rotoskopanimasjonen i originalen definitivt var banebrytende, Tron: Legacy's visuelle effekter videreført med suksess arven fra forgjengeren.

VFX-arbeidet tok nesten to år og innsatsen fra minst ti visuelle effektteam å fullføre. Regissør Joseph Kosinski ønsket å skape en matrise-lignende verden med svakt lys for Disney, og teknikker som chromakeying ble innlemmet for å skape denne verden. Avaldringen til Jeff Bridges ble også rost på den tiden. Det var en interessant opplevelse for VFX-veileder Eric Barba som gjorde det lignende arbeid på Brad Pitt for The Curious Case of Benjamin Button.

7 OVERGREDE IKKE TRON: Trons dataverden var mer overbevisende

Når Tron ble utgitt, gjennomgikk datamaskiner og spillehaller en formativ fase. Det er det som gjør filmen og dens premiss mer fascinerende. Faktisk ser det visuelle ut som innsiden av en datamaskin fra 80-tallet. Videre er det tegn bokstavelig talt oppkalt etter datamaskinuttrykk som Bit. I kontrast, verden av Tron: Legacy virker for avansert for vår tid.

Datamaskiner har avansert mye siden 80-tallet, men det visuelle til oppfølgeren virker som om de kan være innsiden av en datamaskin på flere tiår fra nå. Ja, det er ment å være science-fiction, så vi bør ikke analysere følelsen av dette futuristiske landskapet så mye. Sannheten i saken er at et slikt landskap kan sees i enhver sci-fi-film akkurat nå (Klar Player One for eksempel) som er satt i virtuell virkelighet. Når Tron ble sluppet, lurte seerne faktisk på hvordan det ville vært å være fanget inne i en datamaskin.

6 OVERGRETT TRON: A Better Villain

Jeff Bridges spiller skurken i begge filmene. CLU (Codified Likeness Utility) er et hackingprogram som får mer skjermtid inn Tron: Legacy. Bridges bruker denne skjermtiden til å være i sitt rette element og virker truende som en korrupt hersker av "The Grid". Den første filmens primære antagonist var et useriøst AI-system kalt Master Control Program som aldri tar en menneskelignende form. Derfor ser vi ikke en direkte god kontra ond konfrontasjon bortsett fra lett syklusdueller.

I Tron, det er vanskelig å finne ut hva som driver hovedpersonen til å gjøre det han gjør i starten. Tron: Legacy bruker CLU som en klassisk skurk som gjør historien enklere, men tydeligere. Vi vet at Sam sitter fast i rutenettet og trenger å redde sin gamle mann og redde denne virtuelle verdenen fra CLU.

5 OVERGÅ IKKE TRON: Videospillene

Tron skapte flere ikoniske myntopererte arkadespill etter utgivelsen, det største bare kalt Tron, som ble utgitt samme år som filmen. Spillet ble en umiddelbar suksess og førte til populariteten til "slange"-spill (som var i form av lette syklusnivåer i spillene). Disse spillene ble laget på selve 70-tallet, der en karakter manøvrerer en linje som vokser for hvert steg og blir en hindring i seg selv. Men det var Tron som bidro til å popularisere dette konseptet i spill.

Tron: Legacy, på den annen side, kan føre til bare ett substandard spill for plattformer som Xbox 360, PS3 og PSP. Tron: Evolusjon var et tredjepersons actionspill som igjen fikk ros for det visuelle, men dets kamp og plattformspill ble kritisert. Spillet underpresterte så mye at utvikleren Propaganda Games la ned like etter utgivelsen.

4 OVERGRETT TRON: The Production Design

Tron skapte en interaktiv verden, men den er tydelig datert i ettertid. The Grid har bokstavelig talt rutenett over alt som kan være monotont for øynene. Samtidig som Tron: Legacy er for svakt opplyst, er fargepaletten fortsatt mer mangfoldig.

Joseph Kosinski måtte spille en stor rolle i utformingen av denne verdenen Tron selv før filmen ble satt i produksjon. Hans bakgrunn i arkitektur ved Columbia University kom til å hjelpe ham. For å skape en cyberspace-følelse, samarbeidet han med folk utenfra film- og produksjonsdesign også, som arkitekter og bildesignere. Faktisk kan man se design som minner om vaporware-kulturen som har gjenoppstått de siste årene. Estetikken i Tron: Legacy er bare rikere på stil og passer til 3D-utgivelsen.

3 OVERGREDE IKKE TRON: Lave publikumsforventninger

Når Tron utgitt i 1982 var det ingen som forutså det, men innså umiddelbart at dette er en banebrytende film i tekniske aspekter. Men igjen, originalen var forvirrende for seerne, og den fikk en kultstatus senere. Selv nå ser filmen ut til å være utdatert for noen seere, og alt de har å prise er datidens toppmoderne effekter.

Oppfølgeren hadde noen stilige bilder, men det var året da mange 3D-filmer dominerte billettkontoret. For å si det enkelt, Tron: Legacy hadde ikke noe ut av esken å tilby. Mesteparten av den opprinnelige buzzen ble bygget kun blant kultfans av originalen, og de er ikke så store demografiske i sci-fi-verdenen.

2 OVERGRETT TRON: Pacing

Lag hvilken som helst post-millennium-klokke Tron og sjansen er stor for at de reiser seg midtveis. Filmen er bare 96 minutter lang, men går fortsatt i sneglefart, og venner oss til den virtuelle naturen til The Grid. I mellomtiden, Tron: Legacy er omtrent to timer lang, men har mye på gang gjennom kjøretiden.

Det er mye action, lette sykkelløp og en kampsekvens koreografert til tonene av en søt Daft Punk-sang. Oppfølgeren kan ha lidd av en overflod av plotpoeng, men den er raskere og holder seerne engasjert.

1 OVERGÅTT IKKE TRON: The Legacy

Uten Tron, det ville være nei Tron: Legacy. Dette viser lett Tronsin overlegenhet. Disney innså at Tron franchise kunne ikke være så salgbar, og det er grunnen til at selv ti år senere, vi aldri fikk en oppfølger til Tron: Legacy.

Samtidig som Tron fortsatte med å påvirke Pixars animasjon, arkadespilling og bruken av datamaskiner i science-fiction, Tron: Legacy kunne ikke bringe slike endringer. Folk husker fortsatt Tron: Legacy for effektene og musikken, men overmetning i sci-fi-filmindustrien kunne aldri få den til å overgå den originale kultklassikeren.

NesteDe 10 beste undervurderte Scarlett Johansson-karakterene

Om forfatteren