Homeland sesong 6: Another Soft Reboot flytter serien til ny mark

click fraud protection

For noen måneder siden kunngjorde Showtime at dets Emmy-vinnende drama Hjemland ville avslutter med sesong 8. Avgjørelsen var like interessant for sin tro på den langvarige serien som den var for showets Peter Quinn-lignende motstandskraft, etter å ha overlevd beslutningen om å snu hva ville ha vært en av de mest spennende en-og-gjort-miniseriene i TV-historien til en potensielt dårlig passende kjærlighetshistorie som, to for mange Sgt. Brody-sentriske sesonger senere, restartet til den typen spionthriller dens forskjellige egenskaper alltid hadde antydet at den kunne bli. Selv da virket showet aldri helt klart til å gi slipp på spøkelsen til Damian Lewis, til og med da han fant nytt liv som hedgefondforvalter på det som antagelig er nettverkets nye flaggskip program, Milliarder.

Av de to siste delene var det kanskje omstarten av sesong 5 som kom nærmest til å levere den typen spiondrama som showet flørtet med og ble etter sesong 1. Historien hadde alle trekk ved en god le Carré-roman, komplett med dens europeiske setting og karakterer så innblandet i det dype nettet i etterretningssamfunnet hadde deres intriger kommet til å ligne egeninteresse mer enn forebygging av enda en terrorist angrep. Sesongen bød på en flott støtteprestasjon fra

Miranda Otto, som en agent kompromittert av Russland for lenge siden og avhengig av landets egen etterretningsagenda, noe som sannsynligvis får mange på Showtime til å ønske at den kunne ha blitt sendt i 2017.

Mens sesong 5 demonstrerte hva Hjemland kunne gjøre nå som den mer eller mindre hadde sluppet unna skyggen av sine prisverdige sesonger, vedvarte dårlige vaner fortsatt. For det første var showet så overbevist om at Carries psykiske lidelse faktisk var en slags overjordisk evne, det faktisk med tittelen en episode der hun bevisst sluttet med medisinen for å få perspektiv på en forvirrende situasjon 'Super Krafter'. Samtidig serien fortsatte å presse Carrie-Quinn-romantikken plot, før han badet leiemorderen i et himmelsk hvitt lys som antydet at Rupert Friends tid på serien var unnagjort.

Det viser seg at Quinn lever, og Carrie – sammen med Saul og Dar Adal – har alle flyttet til New York City, som Hjemland overganger mot en annen myk omstart som også inkluderer Elizabeth Marvel as Påtroppende president Elizabeth Keane og et betydelig skifte i fokus for seriens hovedperson. Da hun kom tilbake til USA og forsøkte å distansere seg fra Saul og etterretningssamfunnet, har Carrie tatt opp en rolle som talsmann for muslimske amerikanere i regi av potensielle paramour Otto Düring (Sebastian Koch). Det er en fascinerende rolle for serien å plassere henne i, og en som etter hvert som sesongen skrider frem forhåpentligvis vil føles mer fortjent.

Det er forslag gjennom den første timen som, i 2017, Carrie og Hjemland har utviklet et annet perspektiv på amerikansk utenrikspolitikk, og har i kjølvannet av ting som Edward Snowden også sett deres evaluering av etterretningssamfunnsskiftet som et middel til, om ikke annet, å gi en kilde til konflikt for serien å utforske. Den første timen, 'Fair Game', gjør det den kan for å finne kantene til den konflikten og etablere grensene for den nye sesongen. Ved å gjøre det, Hjemland tar en risiko ved å la Carrie, Saul og Dar Adal holde seg mer eller mindre i marginene mens timen jobber for å understreke kostnadene for Quinns overlevelse, og den tidlige spenningen som eksisterer mellom CIA og valgt president. Den introduserer også J. Mallory McCree som Sekou Bah, arrestert av agent Ray Conlin (Sykepleier Jackie's Dominic Fumusa) for kommentarer han ga på nettet angivelig ment å oppfordre radikaliserte ekstremister til å begå terrorhandlinger på amerikansk jord. Effekten av dette antyder en større tvetydighet denne sesongen, når det gjelder rollene forskjellige karakterer skal spille og hvordan New York-basert historie vil spille en rolle i disse karakterenes oppfatning av de ulike pliktene de har fått i oppgave opprettholde.

Serien er så godt kjent nå, og den indre funksjonen til plotmekanikken er forstått av de som ser på den Hjemland har råd til å starte en ny sesong med lite mer enn en introduksjon av flere nye plottråder og kanskje en spirende ny ideologi for hovedpersonen. Det er en lavmælt affære som bruker en god del av tiden sin på å utforske Quinns ynkelige tilstand – virkningene av saringassen og andre tallrike Nær-døden-opplevelser har herjet kroppen og sinnet hans – da han hopper over fysioterapi for å bli ranet i et hule før han flytter inn i kjelleren til Carrie leilighet. I mellomtiden organiserer Dar Adal en hemmelig kabal bak lukkede dører i et forsøk på å utmanøvrere de innkommende president han frykter allerede har etablert et antagonistisk forhold til de i etterretningen samfunnet.

Som med de fleste Hjemland premierer, ser vi bare vage antydninger av større hendelser som vil diktere hvor sesongen går. Men i motsetning til tidligere sesonger er det en følelse av at karakterene har begynt å høste det de har sådd, og at kostnadene ved evig årvåkenhet og frykt for nok et innenlandsk terrorangrep har skapt en slags boble, en som Carrie først nå ser utenfor. Det samme gjelder for Quinn, som kanskje er det mest åpenbare eksemplet på seriens skiftende vekt mot en utforskning av hva fem sesonger verdt antiterrorfortellinger har skapt. Tiden vil vise om eller ikke Hjemland snur et hjørne med hensyn til egne historiefortellinger, eller om dette bare er en finte før serien tar en kjent vei i enda en helt ny setting.

-

Hjemland fortsetter neste søndag med «The Man in the Basement» kl. 21.00 på Showtime.

Bilder: Jo Jo Whilden og Mark Schafer/Showtime

Dune Art Book-bilder viser konseptkunst for kjøretøy og kostymer [EKKLUSIVT]

Om forfatteren