'Boss' sesong 2, episode 7: 'The Conversation' Recap

click fraud protection

Etter å ha kommet seg gjennom malstrømmen til sin demens i 'Mani,' Ordfører Tom Kane (Kelsey Grammer) har returnert til Chicago med en fornyet følelse av hensikt og, enda viktigere, klarhet. Sjef legger frem de ulike politiske manøvreringene til 'The Conversation' som stillheten før den virkelige stormen som ser ut til å vokse i horisonten.

I det meste av serien har Meredith (Connie Nielsen) eksistert som en slags ikke-entitet, en påminnelse om Kanes fortid, og den tumultariske veien som brakte ham til hans utrolig lange embetsperiode. Faktisk, utover Merediths omgang med McGantry (Dan Travanti), var det eneste det så ut til at de to hadde til felles en gjensidig forakt/skuffelse angående datteren deres, Emma (Hannah Ware). Nå, selv om det var fylt med spenning og noen ubehagelig ærlige middagssamtaler, var Kanes sentimentale ønske om å gjenopprette en kobling med sin kone og datter virker på nippet til å nå halvveis. Og alt som skulle til var det egensindige skuddet av en leiemorder og et massivt opprør for å gjøre susen.

Gitt den tilsynelatende suksessen til Kanes eksperimentelle behandling, ser klarheten i tankene ham mer villig til å erkjenne alvorlighetsgraden av tilstanden hans, og behovet for noen som, som han refererer til det, kan handle som en "speil." For det formål verver ordføreren Meredith til å skygge ham og sikre at handlingene han gjør er de av den gamle Tom Kane, og ikke den nye som er utsatt for sentimentalitet og er åpen for forslag. Med Merediths kompetente håndtering av Chicago mens byen var oversvømmet i krise, er det helt klart ingen bedre kandidat for stillingen.

Dessuten virker Meredith klar til å (kanskje til og med nyte) ga McGantry de dårlige nyhetene at hans langsiktige planer angående ombyggingen av Lennox Gardens ikke bare blir satt på vent, men sannsynligvis knust i det hele tatt - som en trøst forteller hun ham i det minste at det er på tide å frigjøre beholdningen hans mens han fortsatt kan få en god avtale. Om ikke annet, illustrerer møtet med McGantry hvor godt egnet Kanes er til å skape fiender.

Mens Meredith ikke håndterer «Babe», blir mannen hennes tvunget til å takle konsekvensene av alle løftene han ga og innsatsen han gjorde mens under skadelig påvirkning av hans demens, så vel som pressens utholdende spekulasjoner om hvor ordføreren var i Chicagos tid. krise. Dette setter Kanes stab til å redigere ordførerens filer etter å ha mottatt stevninger knyttet til korrupsjonsanklagene som er nedfelt på en rekke myndighetspersoner. Statsadvokat Doyle (John Hoogenakker), i håp om å komme tilbake til Kane for å ha lekket navnet til Merediths påståtte skytter (for ikke å nevne utallige andre kranglete poeng han kan ha med ordføreren) ber om dokumenter som går nesten to tiår tilbake i tid – for grundighetens skyld, selvfølgelig.

Samtidig bestemmer Kane seg for å bruke skytingen av en plyndret under opptøyene som et middel for å avlede pressen med hensyn til hvor han har vært de siste 48 timene. Å trekke løpskortet og fremstå som sympatisk mot den unge mannens mor gir ordføreren nok utsettelse til at han kan sette opp Superintendent Royczyk (Chelcie Ross) for å ta fallet, og fjerne ordføreren ytterligere fra diskusjonen om opptøyene og hans fravær. Når Kanes samtale uten kontekst med Royczyk lekker til pressen, er det lite han kan gjøre enn å be om at Royczyk trekker seg.

Mellom McGantry og Royczyk skyter Kanes på alle sylindre mht garanterer gjengjeldelse.

Andre steder er dødsdømt romantikk i luften, da Zajac (Jeff Hephner), frisk på skandalen som nesten avslutter karrieren, klarer å først overbevise statsadvokatens kontor om å frafalle anklagene mot demonstrantene og få det som sannsynligvis vil være en ødeleggende sengekamerat. I mellomtiden diskuterer Kitty (Kathleen Robertson) og Sam (Troy Garity) igjen forretninger om kinesisk mat, men i stedet for intimitet, leter Sam etter mer informasjon om Rosebud-bomben hun slapp på ham forrige uke. Sam kommer for det meste tomhendt opp i den forbindelse – jakter på en historie som Kitty ikke er sikker på om hun vil at han skal få med seg – men klarer å få en ny venn i Royczyk etter hans tvangsavskjed. Kitty, derimot, møter Alderman Ross (James Vincent Meredith) og hans menighetssjefer om å kjøpe stemmer i Cook County for Walsh (Amy Morton) – en innsats Walsh ser ut til å betale tilbake ved å overlate Kitty hotellnøkkelen hennes som en ikke-så-subtil invitasjon. Kitty avslår faktisk noens romantiske invitasjon.

For det meste klarer 'The Conversation' å sile gjennom bitene etterlatt av 'Mania' og 'Tilbakeblikk,' og håndterer dem stort sett ved å kaste dem i luften. Dette er en av de episodene som først og fremst fungerer som et middel der ulike plottpunkter blir kastet opp og hengende til sesongslutt finner måter å håndtere dem på. Slik det er nå, flyter det mye informasjon som folk kan bruke mot ordføreren, og har som sprer seg ut mot en så uensartet gruppe bidrar til å gjøre den ventende konklusjonen til sesong 2 til noe mer beslektet med hva Sjef gjør det så bra, men glemmer tilsynelatende altfor ofte: Showet er sterkere når det holder seg til å være en enkel, grusomt politisk drama enn når den fokuserer for mye på byrden ved å produsere tunge metaforiske hentydninger.

På den lyse siden ser det ut som om det er mye svineri i horisonten, med Miller som nærmer seg på døden til Ezra Stone (Martin Donovan) og etterforsker scoopet han mottok fra sin nye venn Royczyk. I mellomtiden er Emma på vei mot et unikt hjertesorg etter å ha blitt venn med farens assistent, Ian Todd (Jonathan Groff).

Med så mange baller i luften, Sjef har absolutt arbeidet sitt for det når serien går mot slutten sesong 2.

-

Sjef fortsetter neste fredag ​​med 'Consequence' @21:00 på Starz.

90-dagers fans over Big Ed på singelliv etter Liz-forlovelse

Om forfatteren