La meg komme inn i originalens mest sjokkerende øyeblikk

Slipp meg inn, den amerikanske nyinnspillingen av Sveriges fra 2010 Slipp den riktige inn (2008), forble relativt tro mot kildematerialet, men et av de mest sjokkerende øyeblikkene fra den svenske filmen var ikke inkludert i dens amerikanske motstykke.

Selv om det kan virke rart å se en Amerikansk nyinnspilling av en utenlandsk film, er dette ikke helt uvanlig. Sett med filmer som Martyrer (original, 2008; nyinnspilling, 2015) og Innsiden (original 2007, nyinnspilling 2016), skrekksjangeren er full av populære utenlandske filmer som restartes, reimagines og slippes til amerikansk publikum.

Men som mange kan attestere for nyinnspillinger generelt, er ikke den andre versjonen alltid bedre. Mesteparten av tiden kommer den drastisk til kort med å nå høydene til forgjengeren, og Slipp meg inn er intet unntak. Spesielt én scene, som mange fans anser for å være avgjørende for historien som ble opprettet av John Ajvide Lindqvist i sin roman, Slipp den riktige inn, ble kuttet helt fra den amerikanske nyinnspillingen.

Hvilket sjokkerende øyeblikk klarte ikke snittet?

I Slipp den riktige inn, sier den unge vampyren, Eli (Lina Leandersson), som blir venn med den sosiale utstøtte Oskar (Kåre Hedebrant) ganske enkelt: "Jeg er ikke en jente." Kjernen i historien er ung kjærlighet og vennskap, og til tross for Elis insistering på at hun ikke er kvinne når Oskar ber henne om å "gå stødig," antydes det at Oskar enten ikke helt forstår sin nye venns kjønnstvetydighet eller rett og slett ikke bryr seg og elsker Eli uansett. Selv om den fortsatt er mer tvetydig enn boken, er det en scene i den Slipp den riktige inn der Oskar spionerer på Eli i dusjen mens hun skyller av en stor mengde blod, og legger merke til det som for publikum ikke er biologisk kvinnelige kjønnsorganer. Gitt Oskars alder er det ukjent om han ville ha noen forståelse for hva han ser, men for publikum er det relativt tydelig at den grove arrdannelsen på Elis kropp antyder kastrering, noe som avslører at Eli faktisk er biologisk mann. Den amerikanske versjonen kuttet denne scenen helt.

Begge iterasjonene av den unge vampyren spilles av unge, kvinnelige skuespillerinner. Skjønt, i den svenske filmen, er skuespiller Lina Leandersson mer androgyn enn Chloë Grace Moretz, som spiller karakteren i den amerikanske nyinnspillingen. Også valget om å endre karakterens navn fra Eli, som er mer kjønnsnøytralt for Abby i Slipp meg inn, gjør karakteren lener seg avgjørende feminin i stedet for vag og opp til tolkning. I et intervju med Gizmodo, direktøren for Slipp meg inn, Matt Reeves, sa: "...det er ikke noe i [Slipp meg inn] som kommer til å endre den tolkningen." Tolkningen er imidlertid ikke like klar uten dusjscenen, og meldingen klarer ikke å lande.

Boken gir enda flere detaljer

Lindqvists roman, Slipp den riktige inn, er enda mer eksplisitt enn den svenske filmen. Elis bakgrunnshistorie er detaljert når Eli forklarer hvordan han ble født som en ung bondegutt og fengslet av en vampyr-adel som utførte en penektomi, kastrerte ham og gjorde Eli til en vampyr. Etter at Eli rømte, valgte han å adoptere et kvinnelig utseende og møtte Håkan, som var hennes farsfigur i begge filmene. Håkans bakhistorie skiller seg også fra romanen til filmatiseringene fordi han i boken er en pedofil. Begge filmene er tvetydige angående hvilket forhold de to har. Slipp meg innValget til å vanne ut kildematerialet gjorde filmen flat i sammenligning, selv om begge filmene har et unikt preg vampyr lore som gjør dem like severdige for skrekkfans.

90-dagers forlovede: Deavan Clegg debuterer på rød løper med BF Topher

Om forfatteren