10 monsterfilmflopper som burde vært hits

click fraud protection

Monsterfilmer har eksistert nesten siden begynnelsen av Hollywood. Det er ikke så overraskende, gitt at de ofte kan være veldig lukrative for studioene sine, og hente inn dollar fra lånetakerne som ønsker å gå på kino for å bli skremt av vettet av skapninger de aldri ville sett i virkeligheten verden.

Mens mange monsterfilmer er billettkontorsuksesser, er det også ganske mange der ute som av en eller annen grunn slet med å få kontakt med seerne. I noen tilfeller er dette virkelig en tragedie, fordi de ofte gjorde ting med sjangeren som andre, mer tradisjonelle filmer ikke gjorde.

10 The Monster Squad (1987)

Denne filmen er en av disse eventyrfilmene fra 1980-tallet som virket så populær i løpet av tiåret. Den har alle ingrediensene man kan forvente av en hit, inkludert elskelige helter og forskjellige monstre. For å være rettferdig lener den seg mer inn i atmosfæren til en barnefilm, men om noe burde det ha tillatt den å bli en suksess. Mens den floppet under den første utgivelsen, er det en viss trøst ved at den har blitt litt av en kulthit i årene etter.

9 Kolossal (2016)

Noen ganger kommer det en film som er virkelig merkelig, og Enorm er en av disse. Den handler om en jente som oppdager at hun har en merkelig forbindelse med et gigantisk monster. Til tross for at plottet er en av de mer bisarre som har kommet ut av skrekkfilmsjangeren, har den imidlertid sine frelsende graces, inkludert det faktum at den har Anne Hathaway i hovedrollen.

8 The Relic (1997)

Det morsomme med monsterfilmer er at de ofte flytter grensene, både av hva som er mulig å formidle i et visuelt medium og i hva et publikum er villig til å akseptere.

De Relikvie gjør absolutt dette, og selv om det resirkulerer noen av tingene som folk flest forbinder med sjangeren, er det har sin rettferdige del av spenning og gørr, så det er ganske overraskende at det egentlig ikke ble koblet til publikum.

7 Slither (2006)

Hva kan man eventuelt si om Slither? Filmen har sine øyeblikk av ekte skrekk, men det som gjør den til en så strålende film er at den på en eller annen måte klarer å beholde sin skrekkelementer i spenning med sine komiske aspekter. Det er litt av en hyllest til de grove skrekkfilmene fra tidligere tider, med noen scener i filmen som presser evnene til selv det mest stouthjertede publikummet til å holde ut. Hvis man kan holde seg til det, vil man imidlertid innse at det burde vært en hit.

6 The Thing (1982)

Filmens historie er fylt med filmer som ikke var særlig vellykkede ved den første utgivelsen, men som ble anerkjent som klassikere innen sjangeren sin år senere. Det er definitivt tilfellet med Tingen. Alle som har sett den vet at det er en virkelig skremmende film, med en skapning som kan ta form av hva som helst og det blir bare ødelagt til en forferdelig pris. Det er egentlig ganske forvirrende hvorfor denne filmen ikke så ut til å ta av før år senere, og det vil sannsynligvis forbli et av skrekkfilmens store mysterier.

5 Grabbers (2012)

Grabberser en annen av de filmene som rettmessig burde vært langt mer vellykket enn den var. Det gjør ikke nødvendigvis noe nytt med sjangeren til skrekkfilmen, men det må sies at skapningen som dukker opp er veldig skummel. Om noe føles filmen som et tilbakeblikk til tidligere perioder med monsterfilmskaping, og det er synd at publikum ga det ikke sjansen som det så klart fortjente, spesielt siden forestillingene er så jevne utmerket.

4 The Mummy (2017)

Mumien er en av de figurene som, i likhet med varulven og vampyren, ser ut til å være et av de beste monstrene for filmskapere. I mange tilfeller har det betydd at publikum vet hva de får, og andre gjentakelser av denne spesielle franchisen har gjort det veldig bra på kino (selv om handlingene deres var ganske forutsigbare). Av en eller annen grunn kom imidlertid omstarten av 2017 ikke over linjen, og, til tross for at den spilte ingen ringere enn Tom Cruise, var det litt av en katastrofe.

3 Vampyrer (1998)

Det er noen regissører hvis navn er uutslettelig assosiert med en bestemt sjanger, og det er ingen tvil om at John Carpenter regnes som en suser når det kommer til skrekk. Selv om han med rette betraktes som en mester, har ikke alle filmene hans vært en suksess, og Vampyrer er faktisk litt av en fiasko (i hvert fall med tanke på økonomisk suksess). Dette er en ganske merkelig ting, fordi filmen er virkelig skremmende, brutal og grusom, alle de tingene man kan forvente av en vampyrfilm av høy kvalitet.

2 The Wolfman (2010)

Ulvemannen er nok et eksempel på en film som så ut til å ha alt for seg, inkludert å ha ingen ringere enn den store Anthony Hopkins i en av hovedrollene.

Alle stykkene er der, men av en eller annen grunn falt det inn i verden med et kolossalt dunk, en farefull påminnelse om at selv filmer som har mye å gå for dem når det gjelder casting, budsjett og historie, får ikke alltid suksessnivået på billettkontoret som de fortjene.

1 Spleise (2009)

Noen monsterfilmer ser virkelig ut til å gå ut av deres måte å skape en følelse av frastøtt fascinasjon hos publikum, og det er akkurat det som skjer i Skjøte, en film om farene ved at mennesker blander seg inn i skapelsen av liv. Det er en foruroligende film som, til tross for alle dens grufulle aspekter, er dypt kontemplativ og filosofisk, og den aktuelle skapningen er en av de mer skremmende vesenene som kom ut av en monsterfilm.

Neste8 beste videospillsamlinger tilgjengelig å spille

Om forfatteren