Premiereanmeldelse av 'The Bridge' sesong 2
[Dette er en anmeldelse av Broen sesong 2, episode 1. Det blir SPOILERE.]
-
Forrige sesong,Broen inneholdt en fortelling like todelt som kroppen oppdaget på grensen til El Paso-Juárez som startet historien. Men for å være ærlig, kan det å referere til showets fortelling som sådan være å forenkle ting for mye, siden det ikke tar for seg de utallige andre merkelige og langt mer interessante ting som foregår utenfor de tilsynelatende politisk motiverte drapene i sentrum av byen historie. Selvfølgelig ble disse drapene senere avslørt å være et svært kronglete hevnopplegg kokt tilberedt av en tullete tidligere FBI-agent som søker hevn på Demian Bichirs ondsinnede detektiv Marco Ruiz. Seriens fortelling var med andre ord ikke bare todelt; den hadde praktisk talt en splittet personlighet.
David Tate-historien kan ha vært sentral for Broen tidlig, men dens seriemorder-underbygg føltes for konstruert, for kjent, og det var en av showet vokste raskt (og barmhjertig) ut, ettersom den geografisk unike settingen av serien bød på mengder av
Spørsmålet er: Nå som den har forsvunnet seriemorderhistorien og tydeligvis kaster et mye bredere narrativt nett, hva vil dette noen ganger forvirrende merkelige showet hevde å handle om? Etter «Yankee», sesong 2-premieren, henger det spørsmålet fortsatt, men et tydelig svar ser ut til å være i horisonten.
Da de tilpasset det skandinaviske morddramaet Borgen for FX, Meredith Stiehm (Hjemland) og Elwood Reid flyttet historiens innledende setting fra grensen mellom USA og Canada til det mye mer interessante og brennende stedet det er nå. Og med tanke på kjedsomheten til AMC-er som nå er kansellertLav vintersol– som ofte fraktet Mark Strong til og fra de nevnte nordlige stedene – byttet viste seg å være den rette. Foruten å være full av politiske og sosiale forskjeller, tilbyr El Paso-Juárez-grensen også publikum sjansen til å ta del i en kulturelt mangfoldig historie, en der halve programmets dialog faktisk er på språket i landet som er avbildet (her ser du på deg, Tyrann). Og med sesong 2-premieren ser det ut til at balansen mellom de to nøkkelstedene er satt til å defineres bedre Broen går videre.
Nå som Stiehm angivelig har skiftet fokus nok en gang til hjemland, Reid har fått tømmene for sesong 2. I 'Yankee' jobber han i bunn og grunn for å fastslå hva den nye status quo er, ved å kontinuerlig minne seerne på av hva som hadde skjedd for å bringe Sonya Cross (Diane Kruger) og Marco Ruiz sammen i utgangspunktet, og de tragiske hendelsene som har deres forhold ved et veiskille slags. Det er merkbare forbedringer i forhold til sesong 1, men som sesongpremiere fungerte episoden i så mange forskjellige vinkler og nye karakterer - spesielt Franka Potentes tatoverte, machete-svingende kartellregnskapsfører/effektivitetsekspert – at selv om den gikk femten minutter lenger, var selve episoden lite mer enn en primer. Det vil si med tanke på hva som ser ut til å være det store omfanget av sesong 2s overordnede fortelling, 'Yankee' var så fokusert på å legge spor, at det ble noe kort når det gjaldt å levere en episode som føltes enestående og komplett.
Og det er et litt splittende tema i TV-riket akkurat nå. Mye av TV i dag er så serialisert at hendelser ofte går over flere episoder før de får en mulighet til å betale seg selv (hvis de noen gang gjør det). Så, i den forbindelse, scenen der Lyle Lovetts kartelladvokat Monte P. Flagman går inn i et veritabelt blodbad som har noe med eiendomsmegleren Chip Diaz å gjøre - og tilsynelatende skjer ute av kronologisk rekkefølge med resten av episoden – vil utvilsomt bli forklart i episodene å komme.
Så, ville "Yankee" vært mer overbevisende hvis den hadde levert en mer inkluderende episode? Sannsynligvis. Likevel er det vanskelig å bagatellisere Broen for denne tilnærmingen når det tydeligvis tar deg tid til å sette opp det som ser ut til å være så mye mer fokusert og overbevisende historie enn sesong 1.
Denne gangen er handlingen hovedsakelig fokusert på Juárez-siden av ting, som problemene med karteller og korrupsjon i rettshåndhevelse finne en måte å slange seg inn i nesten alle tråd. Utover nesten å bli drept av en av sine egne menn under et raid, sliter Marco med å komme overens med sin skyld mht. døden til sønnen Gus, samt oppløsningen av ekteskapet hans med Alma (som har distansert seg i en slik grad at advokaten hennes signerer skilsmissepapirene deres i retten). Både Sonya og Capt. Robles (Juan Carlos Cantu) ser på skilsmissen hans som en god ting - noe som sannsynligvis er sant med tanke på Marcos problemer med troskap – men selv om det gir lothario friheten til å jage hvilken som helst kvinne han vil, skyver det ham også videre mot en ganske mørk sted.
I mellomtiden innleder Sonya et fysisk forhold til broren til Jim Dobbs (Brad William Heneke) - søsterens morder. Det er mye å analysere fra Sonyas handlinger her, ikke minst er hvordan skildringen av hennes ennå udiagnostiserte Asperger ser ut til å har blitt modifisert (som det var i senere episoder fra forrige sesong) for å tillate interaksjon som ikke bare reduserer lidelsen hennes til bare et plot enhet. Dessuten utforsker Sonya, i likhet med Marco, uortodokse metoder for å håndtere smerten ved et livsendrende tap. Hennes motvilje mot å gi slipp på forbindelsen hun har til søsteren – selv om den forbindelsen er mannen som tok søsterens livet – driver Sonya til å ta noen interessante valg som har potensial til å plassere karakteren på en spennende bue.
En ufullkommen, men fortsatt underholdende episode av TV, 'Yankee' markerer returen til en undervurdert serie som til tider kan være rart (og fantastisk) rart, og likevel klarer å skildrer karakterene som komplekse individer fortjener publikums tid. Med noe hell, vil sesong 2 sette Broen på fleres overvåkingsliste.
Broen fortsetter neste onsdag med 'Ghost of a Flea' kl. 22.00 på FX.
Bilder: Byron Cohen/FX
Alec Baldwin reagerer på Rust On-Set Shooting Tragedie
Om forfatteren