5 grunner til at katter er tiårets så dårlige-det-bra-klassiker (og 5 hvorfor det ikke er det)

Katter er filmen på alles tanker i det siste og navnet i alles munn så snart de blir spurt, "Hva skal vi se nå?" Sikker, Små kvinner og 1917 kom akkurat ut, men hvorfor se noe bra når du kan se Katter? Til og med musikalen Katter har tiltrukket seg flere tiår med iver fra fans som på uforklarlig vis elsker produksjonen og logiske seere som tror at hele greia er en helt gal historie.

Uansett om du liker det Katter, du nyter Katter. Guilty pleasures burde ikke være det skyldig; de burde bare være det gleder, spesielt med noe så uskyldig og uskyldig som å nyte en film som denne. Filmen kan betraktes som så dårlig at den er bra - eller bare så dårlig at den er dårlig. Du er dommeren.

10 Det er bra - lidenskapen

En av de store tingene med et lidenskapsprosjekt som Katter er det lidenskapen er der. Tom Hooper virkelig laget Kongens tale og Les Miserables bare å snu og lage Katter. Man kunne se det ved å se på Les Miserables, at Katter ville alltid være uunngåelig, selv om det ikke var fullt så ille.

Det som er bra med at dette er et lidenskapsprosjekt er imidlertid at du kan føle intensiteten som ble lagt inn i filmen. Om ikke annet er skaperne og utøverne utrolig lidenskapelig opptatt av sluttproduktet sitt.

9 Det er dårlig - CGI

Hvor skal vi begynne med CGI? Andrew Lloyd Webber gjorde dette uunngåelig forferdelig ved å bestemme seg for at kattene inn Katter ville være tobeinte marerittskapninger, men Tom Hooper sa: «Hold my beer» og tok hele konseptet ett skremmende skritt videre.

Nå, i filmatiseringen av Katter, kattene har tobente menneskekropper dekket av pels, urovekkende menneskelige hender parret med særegne katteføtter, og - mest urovekkende av alt - de har alle bare menneskeansikter. Bare... lodne, CGI-menneskelige ansikter. Det er elendig. Det er et absolutt mareritt og en våken skrekk.

8 Det er bra — sangene

Andrew Lloyd Webber er ganske god til å skrive morsom musikk om ikke annet. Selv om mange skyr ham for hans helt elendige planer og hans merkelige helligere-enn-du-holdning om viser som egentlig bare er i orden, han kan skrive en fengende melodi, vi skal fortelle deg så mye akkurat nå, og Katter er intet unntak.

Hvem kjenner i det minste ikke begynnelsen på "Memory", som nå kan synges for deg i en kinosal av en tobent, uhyggelig dalforstyrrende, lodne katt-menneske-monsterhybrid, akkurat slik Gud hadde tenkt?

7 Det er dårlig - det er utrolig sakte

Tempoet i filmatiseringen av Katter, mye som den originale sceneproduksjonen av Katter, lider av utrolig sakte tempo gjennom en historie som allerede går av natur (selv om vi kommer til det).

Dette gjør Katter nesten uutholdelig å sitte gjennom fordi øyeblikkene som er hyggelige (få og langt mellom) og øyeblikkene som er latterlige (mer hyppige, men du må lage dem selv) er ikke rikelig nok til å få publikum komfortabelt gjennom store biter av kjedelig ingenting.

6 Det er bra – det er gøy

Bortsett fra det kjedelige ingenting, men en av de morsomste tingene en person kan gjøre med vennene sine er å gå til kino som en gruppe og se en fryktelig film sammen, slik at de kan gruble over absurditetene og påpeke feilene sammen.

Vi er generasjonen som vokste opp på Mystery Science Theatre 3000, og derfor er vi alltid forberedt på et godt riff på en dårlig film. Det er en av tingene som gjør Katter så ille at det er bra – det finnes virkelig ingen bedre film å spotte sammen som familie akkurat nå enn Katter.

5 Det er dårlig – historien

Historien om Katter er bare... Det er ikke en god historie. Det har det aldri vært en god historie. Hele konseptet med Katter er at Jellicle Cats (som Macavity, Grizabella og Rum Tum Tugger) alle synger og danser rundt en smug før Old Deuteronomy forteller dem at en katt vil dø og komme til Cat Heaven (eller Heaviside) Lag).

På dette tidspunktet holder kattene Jellicle Ball, hvor de alle synger om seg selv. En katt er valgt for Cat Heaven, og det er det. Det er Katter. Historien er utrolig forferdelig, og derfor kan filmen aldri bli bra som standard, tragisk nok.

4 Det er bra - det er spennende å se på

For bedre eller for verre, Katter er en utrolig film å være vitne til. Det er visst visuelt dynamisk. Kattene i seg selv er selvfølgelig skremmende, som beskrevet tidligere, men er det ikke utrolig at teknologien har kommet så langt? Å lage kattemennesker dette fryktelig?

Teknologi er sikkert fenomenal. I tillegg er innstillingene, dansenumrene og kinematografien faktisk ganske vakre til tider, noe som gjør en nydelig film å se hvis du bare lar øynene frigjøre fokus og glise over mens du soner ut og stirrer på skjerm.

3 Det er dårlig - det forplikter seg til grusomhetene

Inn for en krone, inn for et pund. Tragisk nok er dette også tilfelle for Katter, som ikke bare lener seg inn i det totale skremmende kaoset til det originale plottet til Katter men omfavner det også helt som en for lengst tapt sønn.

Marerittskrekkene av Katter vises i gamle mannskatter som Ian McKellan slikker seg selv på skjermen, det faktum at Rebel Wilson fjerner et hud-/pelslag på en gang poeng og bare den absolutte galskapen til monstrøse bibeinte kattemennesker som de Tom Hooper har brukt til å beleire vår samfunn.

2 Det er bra - det er helt opprørende

Katter er absolutt bananer. Det er tullete, helt sinnsykt, helt opprørende, og for å være ærlig, rett og slett dumt og ganske dårlig. Hvis du aksepterer at dette går inn i filmen og ikke forventer noe godt ut av det, kan det hende du får en morsom opplevelse.

Gå med mange av vennene dine, fest deg for en humpete tur, og ikke forvent Schindlers Liste ut av denne greia. Det er Katter. Det skulle det alltid være Katter. Det kommer det alltid til å være Katter. Jo før vi aksepterer dette og går videre, jo raskere kan vi komme videre med livene våre.

1 Det er dårlig - det er bare forstyrrende

For å være ærlig, Katter som helhet er bare urovekkende. Som vi sa, forplikter den seg fullt ut til historiens grusomheter, som de tobeinte kattemonstrene og det faktum at kattene alle er synger av hjertet slik at en annen katt vil drepe dem og sende dem til Cat Heaven, som de nettopp har hørt av.

Det er mørkt, men ikke på en interessant måte; det er morsomt, men ikke på en bevisst måte; det er grusomt, men ikke på en morsom måte. Alt i alt, Katter er et totalt urovekkende rot av en film. Hvis det er din greie, så gratulerer! Nyt tiårets so-bad-it's-good-klassiker, Katter!

Neste007: Hver James Bond-film, rangert (ifølge Rotten Tomatoes)

Om forfatteren