Klasseseriepremiere gjennomgang og diskusjon
[Dette er en SPOILER-FRI anmeldelse av premieren på U.K.-serien Klasse.]
-
Nå oppgradert til et akademi, som de fleste ungdomsskoler i Storbritannia er, blir Coal Hill rammen for de nyeste Doctor Who spinoff, Klasse. Fra den anerkjente YA-forfatteren, Patrick Ness, Klasse fokuserer på en gruppe sjette-formere (amerikansk ekvivalent til High School Juniors og Seniors), trukket sammen av noe mer enn en uhyggelig evne til å tiltrekke seg romvesener. Coal Hill har selvfølgelig vært tungt inne Doctor Who lore, spesielt og sist som skolen der Clara Oswald underviste. På grunn av sin kontinuerlige tilknytning til en som reiser gjennom tid og rom, blir vi fortalt tiden rundt Coal Hill er tynnere enn andre steder, noe som fører til mange hull, eller "tårer", som kan åpnes mellom kl. verdener. Kort sagt, Coal Hill er sannsynligvis et hotspot for fremmede besøkende. Like greit det da Frøken Quill (Katherine Kelly) og Charlie (Greg Austin) er på plass for å prøve å beholde et visst utseende av normalitet. Hadde de bare vært normale selv...
Ut av blokkene
Før åpningskredittene, Klasse åpner på samme måte som mange Doctor Who episode, noe som ikke etterlater seerne i tvil om opphav. Men så snart disse åpningstekstene ruller, innser vi at selv om dette showet kan være i samme sjanger, forgrener det seg fra Doctor Who og står helt for seg selv. Showet beveger seg i et raskt tempo, og introduserer raskt de sentrale karakterene som ennå ikke samhandler så mye med hverandre. Det vil de imidlertid snart. Tempoet i episoden synker heller ikke, og selv om den muligens kan ha nytte av noen tregere øyeblikk, er den dynamiske manusskrivingen forhåpentligvis et godt tegn på ting som kommer. Klasse har vært rettet mot et YA-publikum, og det er raskt tydelig at dette ikke er en lørdagskveld familievisning; det er mer grafisk og voldelig enn Doctor Who, og språket er til tider nær knoken, men ingenting som ikke er typisk for eldre tenåringer. Plottet beveger seg raskt, men gir også god plass for oss til å møte disse nye karakterene og lære noe om dem, et tegn på noe veldig sterkt forfatterskap fra Ness. Manuset er også til tider veldig morsomt, med vittige one-liners som lurer på seg selv og andre show fra samme sjanger.
Møt rollebesetningen
For det meste er de sentrale karakterene alle utenforstående på en eller annen måte, noe som kan forklare deres vilje til å akseptere fremmede livsformer som ankommer skolen deres uten store spørsmål; det gir dem noe å trekke sammen for, og de finner aksept blant hverandre når de alle driver med de rare tingene sammen. Den unge rollebesetningen fortjener stor ros her; Sophie Hawkins som April, Vivian Oparah som Tanya, Fady Elsayed som Ram og den nevnte Austin som Charlie er mangfoldige, spennende og overbevisende å se på. Spesielt Elsayed er lovende. Som Miss Quill får Kelly hacklene dine til å stige. Er hun god? Er hun ond? Uansett, hun er grundig underholdende og spiller rollen sin med en subtil, diskré glans. Ness har tidligere snakket om sammenligninger mellom Klasse og Buffy the Vampire Slayer og ja, disse sammenligningene er enkle å gjøre, men med en så sterk støp er det egentlig ikke nødvendig. De holder mer enn sitt.
Ring legen
Faktisk er 'For Tonight We Might Die' så umiddelbart severdig og så fersk at en opptreden fra Peter Capaldi som legen er nesten overflødig; det var absolutt ikke nødvendig å løfte showet på noen måte, men det fungerer kanskje som en påminnelse om Klasse' arv, og det er også grundig underholdende. Å se Capaldi er som å trekke på en favorittgenser; det er koselig, behagelig, og du vet nøyaktig hva du får. Legen er i fin formogså, babler bort mens trusselen om utryddelse nærmer seg stadig nærmere, på den gale vitenskapsmannens måte han har gjort. Han slår også sammen noen prikker for seerne. Disse små forbindelsene kunne lett nok ha funnet veien inn i manuset andre steder, men det er alltid flott å la doktoren nøste opp i floken av tråder.
Mangfold
Det er gjort mye ut av den mangfoldige castingen for Klasse, samt LHBT-lederen som ble spioneringen av Ness og BBC før Klasse' utgivelse. Som det skjer, er begge punktene utført godt. Ja, skuespillerne er fra en rekke etniske bakgrunner, og det virker som om flere kan komme til det i fremtidige episoder, siden premieren så ut til å antyde noen vanskeligheter mellom Ram og hans far. For det meste er imidlertid alt presentert uten kommentarer. Det samme for det (tidligere avslørte) kysset som Charlie deler med daten sin. Det skjer, det er ingen fanfare, og så går vi videre. Det som faktisk er langt mer tydelig er at disse barna ikke er redde for å være helhjertet seg selv. Tanya og April har intelligens og en akademisk dyktighet som de med rette er stolte av, og Ram har følelser som han ikke er redd for å vise eller snakke om. Det i seg selv er forfriskende å se på skjermen.
Det er vanskelig å finne en balanse i et sci-fi-show, mellom følelsesladet historiefortelling og utenomjordisk handling. Buffy klarte det selvfølgelig og Klasse er godt innenfor rekkevidde, og bør oppnå det godt etter hvert som serien blir mer etablert. Selv om det kan gå litt for raskt til tider, Klasse er ute av blokkene og på kurs for å være noe som virkelig er verdt å se.
-
Klassesendes på BBC3 fra 22. oktober i Storbritannia, og har premiere på BBC America våren 2017.
Hulk's Powers har nettopp fått et urovekkende nytt spinn (men gir endelig mening)
Om forfatteren