Dollhouse: Seriefinale anmeldelse og diskusjon [Oppdatert]
Vel, her er det.
Etter to sesonger og tjueseks episoder Whedons siste prosjekt, Dukkehus, går mot slutten. For et show som ikke engang har vært på lufta et helt år, har det blitt laget mye buld om denne serien. Fra et kontroversielt plot til en langsom start som involverer middelmådig historiefortelling, er det egentlig ingen overraskelse at showet aldri fant et publikum (noe som gjenspeiles i vurderingene). Likevel har jeg ingen betenkeligheter med å si at jeg kommer til å savne Dukkehus.
Visst, showet hadde sine feil, og det var ikke i nærheten av perfekt. Jeg vil beskrive forholdet mitt til serien som en "berg-og-dal-bane", men det ville egentlig ikke vært nøyaktig, siden det var mange flere "nedturer" enn "oppturer." Å komme å være fan av Dukkehus betydde at du måtte kjempe deg gjennom mye dravel for å komme til de gode tingene... Men når de gode tingene kom, var det absolutt verdt det.
I løpet av de siste seks episodene, Dukkehus fullstendig forandret. I stedet for å håpe at hver nye episode ville være mulig å se, ble jeg begeistret av fortsettelsen av den enorme historien som ble startet i den beryktede usendte 13
I kveld avslutter vi ikke bare historien, men også serien. Dette er "Epitaph Two: Return."
Anmeldelse
Hvis noen ville ha satset meg $100 etter å ha sett premieren på Dukkehus i februar i fjor at serien skulle avsluttes på en Mad Max-måte, ville jeg lett ha tatt den innsatsen. Likevel kan jeg ikke si noe dårlig om måten det endte på. Jada, det var litt utenfor veggen og litt over toppen, men det var bra... og det er alt som teller.
Jeg likte denne finalen av mange grunner, men en av hovedårsakene er at den i hovedsak ble tatt opp av en episode som aldri ble sendt på TV. Dette var den andre delen av en episode som du for å se, måtte ha oppsøkt den ved enten å kjøpe den første sesongen på DVD, fly til Europa for å se eller på «annen måte».
For at Whedon skulle ta en episode som var langt under budsjettet, uten noen av de originale rollebesetningene og egentlig ikke har noe å gjøre med det vi har sett i den første sesongen og bruk den historiebuen til å sende serien ut i den velkjente solnedgangen... det tar... vel, det krever noe folk flest ikke gjør ha.
Var det perfekt? Nei, men det var sikkert nærme. Jeg var ikke en stor fan av Felicia Day i denne episoden. Det virket som om hun spilte skuespill halve tiden. Jeg likte henne inne Dr. Horribles Sing-Along-blogg men i denne episoden var hun lett den svakeste skuespilleren. Og selv om jeg likte hele Alpha-transformasjonen, savnet jeg å kunne se den progresjonen eller "evolusjonen" som de kalte det. Jeg antar at det er det som skjer når du hopper fremover 10 år (kanskje jeg kan si noe dårlig om det).
Likevel er det bare jeg som lurer. Jeg kunne lett sett denne som en frittstående film og vært helt fornøyd. Den hadde alt jeg ønsket og levert på en måte jeg aldri har sett før. Når jeg kommer fra en fyr som har laget en hel episode nesten uten lyd (Hush) eller en der hele rollebesetningen synger (Once More, with Feeling), burde jeg egentlig ikke bli overrasket.
Jeg antar at det er derfor folk strømmer til en som Joss Whedon. Selv om han får mye kritikk fra folk for måten han jobber på, er det noe du bare må se når han spiller.
I kveld var han på kamp.
Eller kanskje han ikke var det. Selv om selvtilliten min kan tenke annerledes, kan jeg ikke alltid ha rett. Kan jeg? Hva syntes du om seriefinalen av Dukkehus? Var det alt du ville ha? Er du fornøyd med hvordan det endte? Tror du nå som Ballard er i hodet til Echo at hun kommer til å begynne å snakke med en dyp, raspete stemme?
Klikk for å se gårsdagens forhåndsvisninger av Dollhouse Series Finale før episoden ble sendt...
90-dagers fans over Big Ed på singelliv etter Liz-forlovelse
Om forfatteren