Feed the Beast Series Premiere har én ingrediens for mye

[Dette er en anmeldelse av Mat beistet seriepremiere. Det blir SPOILERE.]

-

Å lage nye TV-serier må være vanskeligere enn noen gang nå for tiden, med alle kanaler fra History til Lifetime til TruTV som kommer inn i manusbaserte programmeringsspill. Du skulle tro det ville bety en større mulighet for eksperimentering og risikotaking blant skaperne av disse seriene. Men i stedet blir TV i økende grad offer for den samme type storfilmtretthet som drukner kino i kjedelig, stort budsjett alt-til-alle-filmer som koster en mynt og derfor ikke kan risikere å appellere til noe annet enn hver eneste levende sjel på planet. Shower med enkle, men engasjerende hooks virker tvunget av en "mer er bedre"-filosofi som er ment å nå et bredere publikum. Tror du ikke et program om to venner som starter en restaurant er noe for deg? Vel, hva om programmet la til en gangster som går under kallenavnet Tannfeen? Eller kanskje hadde en enslig far som sørget over sin kone og har et drikkeproblem og en yndig gutt som aldri snakker? Kanskje det er større sannsynlighet for at du stiller inn hvis showet henter inn en engelsk skuespiller for å sette på en av de mest berørte og distraherende "New Yawk"-aksentene i nyere minne?

Ser den første timen av Mat beistet, AMCs nyeste originale dramaserie fra tidligere Dexter og Sykepleier Jackie showrunner Clyde Phillips, er som å bli solgt et Michelin-stjerne-verdig måltid bare for å bli servert en inkongruent kombinasjon av kaviar og poprocker. En nyinnspilling av den danske dramatikken Bankerot, ser serien ut som restaurantekvivalenten til Stopp og Catch Fire, og selv om den kanskje finner ut hvordan den skal bli det, må den først gjøre det AMCs teknologidrama fra 80-tallet gjorde etter en uinspirerende første sesong: Gi bort ethvert forsøk på å være et edgy prestisjedrama og fokuser bare på å gjøre én ting vi vil. Det er bare så mange uvesentlige deler på skjermen til enhver tid grunnelementet, grunnen Mat beistet kan være interessant, er begravet under et snøskred av forskjellige, klisjéfylte komponenter som forvirrer retten til det punktet at ingen smak er helt til å skille.

Det trengs ikke en ekstraordinær gane for å finne de fremmede ingrediensene i Mat beistet. Med Venner alun David Schwimmer, som er parert med Cloud Atlas medstjerne Jim Sturgess, serien flørter med ideen om å utforske det ustadige riket av god mat og restauranttur gjennom øynene til to venner for hvem livet har blitt en serie med dårlige pauser og enda verre beslutninger. Personer med dårlige ferdigheter i beslutningstaking eller livsledelse er vanlig i TV-dramaer og i den første timen, både Tommy Moran (Schwimmer) og Dion Patras (Sturgess) viser en uhyggelig evne til å ta dårlige beslutninger og administrere livene sine akkurat dårlig nok til at det å ta en stor risiko og starte en restaurant blir deres eneste alternativet. Karakterer som Tommy og Dion, med sine forkjærligheter for sorg og kaos, lover naturligvis en lang rekke potensielle konflikter å styre inn i når og hvis hele "å prøve å starte en restaurantting" ikke gir nok drama til å få sommerserien til å skille seg ut blant den uendelige syklusen av ny TV viser.

Utover Sturgess' nevnte aksent (eller kanskje på grunn av det) er han og Tommy på en måte engasjerende; du kan se et show om disse to gutta som prøver å realisere en langvarig drøm som har potensial. Dion er enhver kokkeklisjé man kan tenke seg; det er som om showet tok opp alle de ubrukte delene av Anthony Bourdain og Bobby Flay, pakket dem inn i et drueblad og satte det til å putre. I mellomtiden bringer Schwimmer det samme hangdog-uttrykket som gjorde ytelsen som Robert Kardashian i The People v. O.J. Simpson så gøy å se. Her, med sitt bunnløse glass vin og T.J. (Elijah Jacob) – hans barn som har vært målløst siden morens utidige død et år før – Schwimmers evne til å gjøre mopey til et gyldig og engasjerende skuespillervalg beviser seg selv ved å holde serien på grensen mellom drama og komedie.

Der ting blir rotete den første timen er når Mat beistet begynner å samle karakterer og konflikter på den allerede fulle tallerkenen som gratis tapas på happy hour. Gale menn alun Michael Gladis' Patrick Woichik – også kjent som tannfeen – bringer rutinemessig narrativet til en skrikende stopp. Det er ingenting galt med Gladis eller hans opptreden i seg selv, men tannfeen, for ikke å nevne tillegget av et organisert kriminelt element, føles bare som overkill. Det samme gjelder for Michael Rispolis NYPD-detektiv – med, du gjettet riktig: en manglende fortann – som legger til til Dions plager og hans desperasjon etter å gjøre hans og Tommys tidligere restaurantdrøm til en livreddende virkelighet. Kast inn Tommys rasistiske far (John Doman, Ledningen) og Mat beistet har en veritabel buffé med usmakelige typer som stuver i sin egen juice.

Og mens det er morsomme elementer som vises under den første episoden, peker de alle på ett enkelt spørsmål: Hva er galt med et show som bare handler om restaurantverdenen? Mat beistetDe mest behagelige øyeblikkene til Dion er når Dion lager mat og utilsiktet bruker den maten for å tenne Tommys velkjente pilotlys på nytt. Alle de andre tingene – med mulig unntak av faren til Tommy – er fremmede. Tannfeen, Dions gjeld, den hevnfylte politimannen i New York, det hele leses som plott som peker på enkeltepisoder i stedet for nøkkelelementer i en spirende serie. Det er bare den første timen, og det er allerede klart hvor uviktige disse karakterene og trådene føles. Med noe hell Mat beistet vil finne en måte å kaste dem fra seg før serien blir så oppslukt av deres uunngåelige komplikasjoner at den fortsetter å utforske den samme historien om og om igjen, eller den må starte på nytt for å komme dit den skal gå.

Du har hørt uttrykket "For mange kokker ødelegger suppen"? Vel, akkurat nå, Mat beistet er sånn, men med karakterer i stedet for kokker. Clyde Phillips er en talentfull fyr og vet hvordan man får et show til å fungere. Her håper han at han finner ut hvordan han skal skille denne overfylte serien ned, så noen ikke henter Gordon Ramsay for å hjelpe til med å fikse det som kan ende opp som et kjøkkenmareritt.

-

Mat beistet fortsetter neste søndag med 'In the Name of the Father' kl. 22.00 på AMC.

Bilder: Ali Paige Goldstein/Lionsgate Television/AMC & Frank Ockenfels/AMC

Det nye Batman-kostymet er mer demon enn superhelt

Om forfatteren