Er publikum lei av nyinnspillinger og 3D-filmer?
Når du er fordypet i filmbransjen så dypt som vi filmbloggere er, kan det være vanskelig å holde seg i tråd med de skiftende holdningene og meningene til den generelle filmen som blir offentlig. Selvfølgelig er det også vanskelig å få en nøyaktig lesning om opinionen fordi, ærlig talt, holdningene til publikum ofte er kresne og uforutsigbare.
Så i den forstand er det lett å forstå hvorfor det noen ganger er vanskelig å ikke være skeptisk når filmfans klager over trender på kino – noen ganger gir uttrykk for legitime bekymringer eller innvendinger - andre ganger etterspør folk bare et populært buzz-ord eller -uttrykk som har fått en viss konnotasjon. Et perfekt eksempel på dette er ordet "remake" og dets nåværende skitne ord-konnotasjon i filmfansamfunnet.
Filmnyinnspillinger er ikke noe nytt (Siskel og Ebert klaget over dem helt tilbake i 1976), men siden verdensøkonomien har blitt en slagmark med økende usikkerhet, har Hollywood har forsøkt å bryte en viss følelse av trygghet og sikkerhet fra kaosets kjeft, ved å fokusere på filmer som har kjente titler og merker. Teorien er at fannostalgi er sitt eget merke for effektiv markedsføring - selv om den teorien blir mer og mer tvilsom for hver ny filmsesong.
Som sagt, "remake" har blitt noe av et skittent ord i disse dager. Det spiller ingen rolle om opprørte fans bruker ordet i riktig kontekst eller ikke, siden konnotasjon ofte overstyrer legitimiteten til logikk og nøyaktighet. Eksempel: David Finchers kommende tilpasning av Jenta med drage tatoveringen, som kontinuerlig beklages for å være en "amerikanisert nyinnspilling", selv om den IKKE er en nyinnspilling av den svenske film av Niels Arden Oplev, men snarere sin egen, separate tolkning av forfatter Steig Larssons bestselger roman. Selv om Finchers film ser ut til å ha et stort potensial (sjekk ut den hippe teasertraileren), er det allerede en viss negativ oppfatning av det, siden det (feilaktig) er tenkt på som «bare en annen dum Hollywood-remake».
Et annet skittent ord som for tiden blir kastet rundt av filmfans, er «3D». Regissør James Cameron dro det stereoskopiske formatet ut av uklarheten med sin revolusjonerende film Avatar, og han håpet (i hvert fall for en stund) at baren han satte for bruk av 3D ville være den høye standarden blant Hollywoods kreative visjonærer. Det vi hovedsakelig har fått i stedet er en retur til bruken av 3D som en billig gimmick (Clash of the Titans, Alice i eventyrland, Grønn lanterne), med få bemerkelsesverdige unntak (Transformers 3, Final Destination 5) og enda færre 100 % hyggelige 3D-filmopplevelser (...um, kan du tenke deg et eksempel?).
Men her er tingen med buzz-ord: det er ofte vanskelig å si når folk har et legitimt grep med emnet det refereres til, eller hvis det buzz-ordet/frasen rett og slett er problemet du kan klage på Om. Til tross for innvendingene som umiddelbart dukker opp når folk hører ordene "remake" og/eller "3D" nevnt i sammen med en ny film, er det vanskelig å vite hvilke filmer fans til slutt vil unngå og hvilke de vil omfavne. (Dette spørsmålet er stort i kommende filmer som Romanser The Stone, Kortslutning, Dirty Dancing, Shark Night 3D, Underworld: Awakening 3D, En veldig Harold & Kumar 3D-jul.) Hvor rart det virker (sarkasme), noen ganger klarer en film fans har klaget over i lang tid fortsatt å tjene en ekkel sum penger (den "Transformatorer Paradoks").
Men nylig to 3D-nyinnspillinger - Skrekknattog Conan Barbaren - hadde den tydelige fordelen av å være de eneste store nye utgivelsene i den senere sommerserien - og begge 3D-remakene falt pladask i billettkontoret.
Ikke misforstå meg rett: ingen forventet at disse to filmene skulle bli store storsuksesser. Skrekknatt er en nyinnspilling av en campy 80-tallsfilm som ikke gjorde det bra på billettkontoret på 80-tallet, men fant et nytt liv som en kultklassiker på hjemmevideo - mens Conan Barbaren er en film som gjorde det bra på billettkontoret, men som virkelig fikk et nytt liv som en kultklassisk Schwarzenegger-film. Det er ikke som om noen av filmene hadde mye av en bankable nostalgifaktor å følge med, og akkurat nå har Skrekknatt nyinnspilling har tjent en svimlende dårlig verdensomspennende brutto på bare 8 millioner dollar (mot et budsjett på 30 millioner dollar), mens den nye Conan halter rundt med 16 millioner dollar i lommen (mot et forbløffende høyt budsjett på 90 millioner dollar). Det er nok å si: begge filmene er flopper.
Spørsmålet er: Gjør filmfans mer enn bare å resitere buzz-ord nå? Er de virkelig lei av dyre 3D-gimmicker og rehashed remakes til det punktet at de kommer med en klar og tydelig uttalelse med lommeboken? Vi vil ikke nevne noen navn, men det ser ut til at vi har hørt stadig flere fra Hollywood-sektoren å indikere så mye - og billettkontoret tallene er der for å analysere og tolke, for hvem som helst nysgjerrig. Du kan bli overrasket over hvor mye disse 3D-filmene er det ikke lager.
I vår Skrekknatt anmeldelse vi anså filmen for å være en av få verdifulle nyinnspillinger, selv om 3D ikke var nødvendig; vår Conan Barbaren anmeldelse anså den filmen for å være helt unødvendig på alle fronter. Så det var forskjell i kvaliteten på de respektive filmene, etter vår mening: den ene fortjente seernes billettpenger, den andre ikke. Men både klarte ikke å trekke publikum.
Kanskje var det temaet (vampyrer er også en utslitt trend) eller ineffektiviteten til markedsføringen (ingenting i trailere eller TV-spots for begge filmene var spesielt fristende). Men kanskje, bare kanskje, er det rett og slett slik at publikum er lei av å se filmer de allerede har sett før (og fortsatt husker med glede). Kanskje er publikum også lei av å bli tvunget til å betale betraktelig mer for en ofte utilfredsstillende effektgimmick. Like mye som jeg likte filmen, mine $17 Fright Night 3D opplevelse ville vært bedre som en 2D-opplevelse på $10.
Vi stiller nå spørsmålet til dere: Gi oss beskjed om hvor dere står når det gjelder spørsmålet om nyinnspilling av filmer og 3D. Hvem vet, kanskje noen i Hollywood faktisk vil høre på hva det er du har å si...
Bildekilder: Header Bilde med tillatelse fra EZ-modus ulåst; Movie Remakes bilde med tillatelse fra Red Carpet Refs
Hver eneste store PS4-eksklusiv (foruten God of War) fortsatt ikke på PC
Om forfatteren