Arrow sesong 5 Premiereanmeldelse og diskusjon
[Dette er en anmeldelse av sesong 5-premieren på Pil. Det blir SPOILERE.]
-
Så mye har blitt gjort om "back to basics"-tilnærmingen til Pil sesong 5 som du kan bli tilgitt for å ha utrolig mye høye forventninger til premieren. I offseason (og litt før sesong 4 sluttet) hadde Stephen Amell og showrunner Wendy Mericle mye å si om hvor serien var på vei etter at to mer eller mindre skuffende sesonger antydet at CWs flaggskipserie i det delte DC TV-universet var i tilbakegang. Indikasjonene de ga, i tillegg til de mange, mange offseason-tilleggene som ble gjort til rollebesetningen, var den typen ting som absolutt inspirerer håp blant de som fortsetter å se et show som i sin andre sesong satte en høy standard når det gjelder hva den da begynnende Arrowverse var i stand til av.
Men å være på tauene og måtte møte ublu forventninger er definitivt inne Pil's styrehus. Tross alt måtte den overvinne den kjølige skepsisen til ikke-ennå fans lenge før Blitsen, Morgendagens legender, eller Superjente var et glimt i The CWs øyne. Den første sesongen var ikke uten rynker som trengte litt stryking, men den inspirerte mer enn noen få konvertitter som så fikk være vitne til seriens hittil største suksess i den nevnte andre årstid. Det er derfor ingen overraskelse at alt dette snakket om "back to basics" har gitt opphav til (med tanke på bevisene levert av rollebesetningen og mannskapet i serien) håper at sesong 5 vil se en tilbakevending til den andre sesongens stil på flere måter enn en.
Så nå, når den nye sesongen er i gang med "Legacy", Pil befinner seg i en vanskelig knipe der den tematisk ønsker å gå tilbake til en tid da historiefortellingen var mer jordet og grusom, men kl. samtidig anerkjenne alt som har kommet før - spesielt hendelsene i sesong 4, som så Oliver ble ordfører i Star City og døden av mangeårig støttespiller Laurel Lance, som på den tiden hadde blitt Black Canary. Denne push og pull av nostalgi og behovet for narrativ progresjon setter serien på et interessant sted. Det er en som, i begynnelsen av sesongpremieren uansett, nesten antyder at selv serien ikke er så sikker på hvilket tematiske mål den skal sikte seg mot. Det gir en interessant måte å starte sesongen på; en som også spør om eller ikke Pil er seriøs med sin mye ballade "back to basics"-tilnærmingen.
Men etter at Oliver har en kort og smertefull interaksjon med Anarky og den fremtidige Team Arrow 2.0-rekrutten Wild Dog, begynner sesongpremieren å sette seg i en behagelig rytme. Green Arrow gjør det alene med bare Felicity som ser på ryggen hans. Samtidig vier Oliver den lille tiden han har i sin sivile identitet til sitt arbeid som ordfører, som så langt i premiere betyr å avduke vedtektene til Black Canary mens han prøver å overbevise Quentin om å droppe flasken og hjelpe til med Star Citys forbrytelse problem. På sin måte føles alt premieren berører litt som husvask. Thea passer kun som Speedy fordi hun tror at broren hennes er i fare, og Diggle dukker bare opp når Oliver chatter med ham over en videosamtale. Det er liten tvil om at heller ikke vil være tilbake en gang denne sesongen, men foreløpig er det merkelig nok forfriskende for serien å ha færre tallerkener som snurrer.
Platene den fortsetter med, er imidlertid spennende. Chad L. Coleman bringer overraskende mye energi til sin opptreden som Tobias Church. Den vanligvis dempede skuespilleren introduserer sin skurkekarakter ved å tygge på landskapet a la Neal McDonoughs Damien Darhk – ok, kanskje ikke så mye, men la oss bare si at han gjør seg gjeldende. Kombinasjonen av Colemans imponerende fysiske tilstedeværelse og hans vilje til å gå stort i nesten alle scenene hans gjør Church til en engasjerende motstander i den første delen av sesongen. Selv kampscenene han var involvert i føltes mer dynamiske og spennende enn showet har vært på et par sesonger – noe som ikke overraskende sannsynligvis har noe å gjøre med det faktum at det bare er to vanlige (vel, ok, ikke regelmessig vanlige) karer duking det ut i et lager rigget til å eksplodere.
Dessuten er Kirkens tilstedeværelse lett forklart; han trenger ikke en hemmelig agenda eller verdensende plan. Han er en kriminell som ønsker å gjøre jobben sin litt enklere ved å drepe fyren som gjør det vanskeligere for jobben hans. Den slags forenklet, strømlinjeformet motstander er en velkommen forandring i serien, som merkelig nok også gjenspeiles i premierens tilbakeblikk. Oliver er i Russland med et klart mål, og han skal nå det målet gjennom metoder han (som publikum godt vet) er kjent med. Noen ganger kan speiling av hendelser i fortiden med de i nåtiden bli kjedelig og showet må være forsiktig med å ikke bruke det for ofte, men her fungerer det bra. Sammenkoblingen av Oliver som blir bundet til en stol og blir lært (smertefullt) hvordan han skal rømme, spiller godt inn i avsløringen av hvordan han unnslipper sin fange etter å ha blitt kidnappet av Churchs kjeltringer. Den spiller spesielt bra når du skjønner at scenen minner veldig om "Du berører meg igjen og jeg dreper deg" scene i Den siste speideren. Faktisk, Pil ville gjøre det bra å inkludere flere Shane Black-ismer inn i sine episodiske eventyr.
Selvfølgelig kan premierens store takeaway være Olivers retur til å drepe. Kroppsantallet i 'Legacy' er til tider oppsiktsvekkende høyt. Flukten hans fra fangefangerne er markert med mange drap og et frekt tilbakeslag til seriepremieren med en spiss nakke. Til ære for serien tar den opp Green Arrows nylige drapsrekke ved å la Thea kaste litt moralsk regn på brorens drapsparade. Thea tror at det å drepe motstanderne ødelegger minnet om Laurel, mens Oliver er forpliktet til ideen om at Laurel fortsatt ville vært i live hvis han hadde vært mer aggressiv. Argumentasjonen er ikke avgjort, og det er et godt sted for Pil å forlate ting foreløpig. Med Oliver som har en slik flytende holdning på å ta livet av andre mennesker, blir det interessant å se hvor han lander når han begynner å trene Team Arrow 2.0. Ollie har allerede fått sine to første rekrutter stilte opp, og gitt episoden avslører også Laurels døende ord - at det alltid skal være en svart kanarifugl - virker det sannsynlig at han har en tredje i tankene også.
Alt i alt viste 'Legacy' seg å være en solid retur til formen for serien, fra dens fantastiske handling sekvenser for å balansere flashback-sekvensene med dagens bekymringer, fungerte det hele ganske vi vil. Det er umulig å si om eller ikke Pil har funnet fotfestet igjen, men denne premieren var et lovende skritt i riktig retning.
-
Pil fortsetter neste onsdag med «The Recruits» kl. 20.00 på The CW.
Alec Baldwin reagerer på Rust On-Set Shooting Tragedie
Om forfatteren