Channel Zero Series Premiere anmeldelse og diskusjon
[Dette er en anmeldelse av Kanal null seriepremiere. Det blir SPOILERE.]
-
Som komedie er skrekk utrolig subjektivt. En persons fredag den 13ther en annens Tootsie. Som sådan gir det å bringe skrekk til TV et unikt sett med utfordringer og risikoer ved å få sjangeren til å fungere innenfor et medium som har å forlenge og opprettholde visse nøkkelelementer som spenning, atmosfære og redsel i mye lenger tid enn gjennomsnittet på 90 minutter film. Det er en av grunnene til at antologier har en tendens til å fungere så bra. Mens serier i dag har beveget seg utover en-og-gjort-stilen til tidligere innsats som Skumringssonen, De ytre grensene, eller Fortellinger fra krypten, ideen om å holde historiene mer eller mindre frittstående har en tendens til å bidra til å holde spenningen stram og innsatsen høy. Det har vært en formel for rangeringssuksess med FX-er American Horror Story i nesten seks sesonger nå, og den formelen er i ferd med å bli satt på prøve med Syfys nye skrekkantologi Kanal null.
Mens, AHS kom til liv under den kreative paraplyen til Ryan Murphy og Brad Falchuk, inspirasjonen til Kanal null kommer fra en langt mer skremmende, marerittfremkallende kilde: Internett. Laget av Nick Antosca (Hannibal), henter serien sine historier fra creepypasta – eller skrekkhistoriene og legendene som har blitt sendt rundt på internett til det punktet at de får sitt eget liv. I sin første runde, Kanal null har valgt Candle Cove som den første creepypasta som er verdig til tilpasning, tar Kris Straubs historie med samme navn om brukere i et nettforum som deler minner fra et TV-program for barn som aldri har eksistert.
Utfordringen for Kanal null, altså, er i hovedsak todelt: Den må lykkes med å opprettholde sin skrekkpremiss samtidig på en overbevisende måte tilpasse en historie som ikke bare er kjent over hele internett, men som ble mer eller mindre født der. Heldigvis ser det ut til at Syfy og Antosca er klar over oppgaven og har fylt den nye serien med en sterk rollebesetning, som Paul Schneider (Nyhetsrommet) og Fiona Shaw (Harry Potter), og begrenset den første sesongens historie til bare seks episoder – et rimelig antall som noe som f.eks. American Horror Story kunne ha gjort godt å vurdere når den ble sendt første gang.
Den første timen, 'Du må gå inn', fungerer beundringsverdig for å sette opp omstendighetene til Candle Cove historien, og utdyper Schneider som Dr. Mike Painter, en barnepsykolog hvis tvillingbror var myrdet sammen med flere andre barn rundt samme tid som det titulære barneprogrammet var lufting. Antosca jobber for å utvide premissene for fortellingen ved først å introdusere publikum for Mike via en risikabel drømmesekvens som også fast etablerer seriens tone og skaper en urovekkende atmosfære som forblir konsistent gjennom hele premiere. Åpningen Charlie Rose-som et TV-intervju gjør unna en betydelig mengde eksposisjon, og fyller publikum på de nødvendige taktene til Mikes historie, men lagre de viktigste detaljene for en serie tilbakeblikk som skjærer inn i flere betydningsfulle og urovekkende øyeblikk av Mike og broren hans barndom.
Det er en understrøm av barndomstraumer som løper gjennom den første timen, gir Kanal null en velbrukt skrekkstrek som likevel er effektiv. Mike og broren hans blir sett i flashback dekket av blåmerker og lider av andre skader påført utenfor skjermen, men nesten helt sikkert i hendene på plageren deres. Regissør Craig William Macneill skaper en følelse av tåkete klaustrofobi etter at Mike kommer hjem for å bli med sin semi-fraseparerte mor og gjenoppta kontakt med noen nå voksne barndomsbekjente – noen, som Jessica (Belastningen's Natalie Brown) har egne barn som også hevder å ha sett Candle Cove. Et tidlig høydepunkt er et av de mer undervurderte øyeblikkene i timen; som en middagssamtale blir uunngåelig vanskelig når snakket skifter til det mystiske TV-programmet og, mer implisitt, Mikes langvarige traumer. Macneill rammer inn sekvensen først og fremst på Schneider, slik at alt sagt og usagt begynner å gi gjenklang gjennom Mikes reaksjoner. Senere, når handlingen skifter til å fokusere kort på Jessicas savnede datter og anklagene om at Mike kan ha hatt noe med henne å gjøre forsvinningen, blir plottets konvensjonelle natur overbevist av samme slags visuelle arbeid som opprettholder en nedstrippet estetikk, opprykk den skumle faktoren samtidig som den får den til å føles mer i harmoni med følelsene til hovedpersonen som virker veldig isolert til tross for å ha kommet tilbake hjem.
En av de mer foruroligende aspektene ved originalen Candle Cove historie er ideen om at flere mennesker husker å ha sett et TV-program som ikke eksisterte. Og mens Kanal null gjør det klart at dette er sant innenfor rammen av denne tilpasningen, den første timen fester betydningen av showets ikke-eksistens utelukkende på Mike og hans nå døde tvillingbror. Så effektive øyeblikkene er, hvor det blir oppdaget at Mike har fått en psykotisk pause og skåret ut ord i armen hans, hans isolasjon så langt som mysteriet om hva som skjedde i Iron Hill under de to måneder Candle Cove var (ikke) på lufta, fortynner noe av intensiteten til den originale historien. Det er imidlertid ikke nødvendigvis en dårlig ting, siden "Du må gå inn" gir noen virkelig urovekkende øyeblikk, som den hodeskallemaskede personen som står på rommet til Mike, eller tannskapningen som er sett i nærheten av episodens slutt.
Insinuasjonen er altså det Kanal null har mer å tilby som antagelig vil fylle opp sin første seks-episode serie. Premisset bak Candle Cove historien virket for tynn til å strekke seg utover kanskje en enkelt film eller en times lang episode. Som sådan er det grunn nok til å fortsette å se serien investere i en fortelling som prøver å utvide den originale innbilskheten samtidig som den utnytter dens skumle, foruroligende natur.
-
Kanal nullfortsetter neste tirsdag med 'I'll Hold Your Hand' @21:00 på Syfy.
Foto: Syfy
90-dagers forlovede: Jenny Slattens uhygieniske vaner avslørt av Sumits mor
Om forfatteren