Intervju med skrekkikonet Tony Todd
For å starte Halloween-sesongen, har regissør Adam Green og skrekkstjernene Kane Hodder (fredag den 13) og Tony Todd (Candyman) tar publikum med på en spenningstur med den nye slasher-filmen Økse II. Filmen, som er en oppfølger til 2006-filmen økse, følger den morderiske herjingen til en berserk halvt mann, halvt sump skapning fra Bayou ved navn Victor Crowley.
Nylig Tony Todd, som spiller karakteren Reverend Zombie i begge Økse og Økse II, var i byen for en presseturné til støtte for filmen. Under hans korte opphold fikk jeg sjansen til å sette meg ned med Mr. Todd og snakke om karakteren hans, hans tanker om tilstanden til skrekkfilmsjangeren, og hvorfor han tror det ser på Økse II kan føre til en ganske stor drikkelek.
Jeg har alltid vært en stor fan av Tony Todd, både i skrekkrollene hans og i hans mangfoldige TV-karriere (som inkluderer opptredener på 24, Star Trek, og mange andre programmer), så dette intervjuet var veldig moro for meg personlig. Sjekk ut transkripsjonen min av chatten vår nedenfor.
Screen Rant: Er Økse II like gøy som Økse skulle filme?
Tony Todd: Vel, jeg tror det. Men Økse Jeg hadde bare én dag på det. Du vet, en scene, som jeg hadde det gøy å gjøre. Jeg likte å se den. I Økse II alt starter på toppen. Og Adam Green har en så smittende glede over det han gjør at han ikke kan unngå å smitte av seg til alle. Jeg mener det er det jeg virkelig liker med ham, han er ikke sliten.
Jeg har jobbet med regissører som har gjort det for mye, spesielt på TV, du vet, "ok, vi har det, la oss gå videre, neste oppsett." "Vel hva med, vi kan kanskje undersøke?" "Mmm...nei, la oss gå." Han er ikke slik, og han elsker virkelig sjangeren sin, og det tror jeg viser.
SR: Karakteren din har utvidet seg mye mer for Økse II, så fortell meg hva pastor driver med Økse II?
TT: Da jeg aksepterte rollen første gang, aksepterte jeg den under forutsetning av at hvis filmen ble laget, ville rollen bli større i den andre – ellers hvorfor gjøre det? Så han forsikret meg om det. En ting jeg beundrer med ham, er at han er en mann av sitt ord, vet du? Noe som dessverre er en sjeldenhet i Hollywood.
Pastor Zombie er en merkelig fyr, fordi du vet som du nevnte tidlig at det ikke engang er hans virkelige navn. Han heter Clive Washington. Han er en sjarlatan, han er en selger, han er bare ett skritt fra å være en bruktbilselger. Og han lever ganske av å selge turisme, selge pyntegjenstander. Men jeg tror han har gjort det så lenge at han faktisk tror på sin egen hype. Som kan være, på en måte interessant sardonisk humoristisk, til tross for de alvorlige tingene som foregår. Og han er også historiefortelleren. Jeg er fyren som må fortelle utstillingen, det forhåpentligvis gjør jeg på en måte som ikke er for kjedelig.
SR: Ja, jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for det.
TT: Vel, jeg håper ikke det, men det var min bekymring. Hele historien om Victor Crowley [og hans opphav] var på slutten av dagen, og vi var på lydscenen, og Adam skrudde av lyset og han sier at dette er historien han pleide å drømme om da han var en liten gutt kl. leir. Jeg vet ikke om det var speidere eller noe. Han sier la oss gjøre det sånn.
Og det som var rart er at ingen forlot scenen. Jeg hadde DP der, jeg hadde kameraoperatøren der. Danielle [Harris, som tok over rollen som Marybeth for filmen] var fortsatt der. Garderobepersonen. De ble alle... Og så, jeg tror kvaliteten på det kom gjennom, vet du i løpet av redigeringen.
Og Adam var bare så begeistret. Han lå på ryggen som en liten maskulert kakerlakk, vet du? Han har sagt «ja, det er det jeg har drømt om» siden han var 8 år gammel, eller 12 år gammel, vet du. Så øyeblikk som det sier: "Ok, det er dette du gjør dette for."
SR: Jeg tror det jeg liker med ham [Adam Green] er at han velger å bruke praktiske effekter i denne filmen.
TT: Absolutt. Det er det som får denne filmen til å fungere. Og alle som ser den som vet noe eksternt om filmskapingsprosessen, vet at dette ikke er CGI...vet at dette er gammeldags, sett dem opp. Og jeg tror det er grunnen til at hvert drap trumfer det siste, vet du. Og etter å ha sett den to ganger i offentlige omgivelser, første gang i London, med 1600 mennesker som bare skrek som om de var på en berg-og-dal-bane – og det var ikke en midnattsvisning det var en visning klokken syv - det var da jeg virkelig fikk det "Wow, om ikke annet, vil dette være en tradisjonell ølbongfilm i mange år å komme."
[Latter]
TT: Og det kan være hvor mange ganger stridsøksen treffer, eller hvor mange dumme mennesker som gjør dumme ting...
SR: Vi skal skrive ned reglene for dette spillet akkurat nå: "Tony Todds regler for å drikke Hatchet II."
TT: Det kommer til å bli en synonym mann. Jeg sier deg, mot slutten av det, kommer du til å ønske at du ikke hadde drukket.
SR: Jeg kan forestille.
[Latter]
SR: Så, som en fan av sjangeren selv, hva synes du om filmer som ikke er slasher-drevne, bare er mer fokusert på selve volden - de såkalte "torturporno"-filmene som Vandrerhjem?
TT: Ja, jeg tror de er farligere på en merkelig måte. For det er ikke rom for lettsindighet, i de. De er alle rett opp, du vet, på en måte drepende spenninger. Du vet hva jeg mener. Men jeg tror det også er en refleksjon over samfunnet og ikke nødvendigvis filmskaperne. Jeg tror ikke filmskaperne ville gjort det hvis de ikke trodde det var et marked for det. Jeg husker for nylig, for et par år siden, jeg hadde et møte med et selskap, jeg vil ikke nevne hvem de er, men jeg hadde en god idé for noe og de lyttet til meg og til slutt sa de: "Tony det vi er interessert i, hva vi vil ha, er tenåringsspenning filmer. Det er det vi vil." Jeg sa: "Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive det." Jeg vet virkelig ikke. Jeg kunne. Jeg kunne slå det av. Men jeg vet ikke om jeg vil, skjønner du hva jeg mener? Du trenger et barn.
[Latter]
Du trenger et barn som vet og forstår, du vet, barn fanget i et fornøyelseshus som blir slaktet. Men jeg burde bite meg i tungen, for jeg gjør meg klar til å gå Endelig destinasjon 5.
SR: Jeg skulle spørre om Final Destination.
TT: Jeg er en ansatt skuespiller [latter] og jeg må ta denne jobben, stol på meg. For det gir meg alt for mye til det, og jeg kan leve med det.
SR: Vel, du vet, jeg er faktisk glad for å høre at du kommer tilbake for Endelig destinasjon 5 -
TT: Ja det er jeg også. [latter]
SR: – fordi jeg virkelig likte Siste stopp, den første filmen. Den aller første filmen var smart, hadde et flott manus, og du hadde faktisk rollen din som ga den et overnaturlig truende element.
TT: Men jeg var også utstillingsmannen i det også.
SR: Ja det er sant.
TT: Men jeg hadde en skalpell og begravelsesverktøy i hendene, så det gjorde ham slik. Noen, et annet selskap som skal forbli navnløst, jeg hadde et møte med sa at den filmen var, i tillegg til et par andre, jeg kan ikke huske hva han sa, var et Tony Todd-øyeblikk, uansett hva det er. Du vet, du ser denne fyren og du vet at han kommer til å gjøre noe som er, du vet, manisk skummelt eller hva som helst.
SR: Det samme er karakteren i Endelig destinasjon 5 samme karakter fra Siste stopp?
TT: Ja, det er Bludworth, bare denne gangen ser du ham tre ganger. Jeg vet at jeg kan fortelle deg den første, det er en knebleordre om hva som skjer på slutten, men de første 20 minuttene er på en hengebro.
SR: Å, ok.
TT: 20 minutter.
SR: Wow, jeg mener, filmen kan ikke vare mer enn 90 minutter antar jeg. 20 minutter etter åpningskatastrofen?
[Latter]
TT: Fordi det er litt av en katastrofe.
SR: Vel, de blir stadig mer intense ser det ut til. Ikke sant? Du må.
TT: Jeg tror folk blir mer og mer – dessverre – pålagt vold. Folk er liksom mindre følsomme for ting de burde våkne opp om. Skrekkfilmen som jeg til slutt skal lage vil være nærmere Rosemarys baby blodåre. Ikke nødvendigvis den samme sataniske greia, men noe som kommer under huden din, virkelig. Jeg vil ikke at du skal gå og le, jeg vil la deg skjelve. Det er for meg - som da du først så Night of the Living Dead originalen, og du visste ikke, det var et øyeblikk der inne at "dette kan være ekte." Det er for meg ekte skrekk.
SR: Så hva synes du om volden i skrekkfilmer kontra volden i actionfilmer. I løpet av karrieren din har du også laget mange actionfilmer. Tror du det er samme type problem? Publikum har blitt mer og mer immun mot volden i disse filmene?
TT: Jeg tror samfunnet har blitt mer og mer immun mot reality-tv, [Latter] som er det mest skremmende i verden for meg. Og jeg ser på noen av disse tingene. Jeg mener, jeg lager mat, så jeg ser på Toppkokk.
SR: Vi vil, Toppkokk, og alle disse showene, de er som konkurranseshow.
TT: Ja, jeg liker det. Noen ganger vil jeg se på Top Model eller hva det er - Amerikas neste toppmodell - for damafaktoren, vet du. Jeg tror vi alle ble enige om å ta en haug med Xanax på et tidspunkt. [Latter] Men det kommer til å roe seg ned, for husk på femtitallet at det var en krigsfilm hver uke, og så gikk de tom for det, og det var de gamle cowboyene, westernperioden. Da jeg var liten, var nesten alle andre TV-programmer en western. Og noen av dem var en del av barndommen min, jeg elsket dem. Som, Rifle mann, jeg absolutt elsket. Så jeg tror alt kommer i en syklus.
Men jeg vet at én ting er at de går tom for ting å lage om. Så, vi kommer til å trenge flere unge mennesker nå på filmskolen, eller selv om du ikke går på filmskole, trenger du ikke nødvendigvis å gå på filmskole for å være en strålende filmskaper. Hvis du er en god lytter og studerer livet, og du finner den historien som er begravet i hver og en av oss, og du finner ut en måte å få det frem. Og noen ganger betyr det ikke nødvendigvis penger eller å vinne i lotto.
TT: Du vet, se på Paranormal aktivitet, for eksempel. Laget på, proporsjonalt, en skostreng. Du vet, Blair Witch, skostreng. Du vet, så lenge det er originalt. Jeg tror at jo mer overflod av originalitet vi kan komme opp med, jo bedre blir vi, som sivilisasjon og som filmkultur. Fordi film er en av USAs – foruten bilen – er en av våre få rene amerikanske eksportvarer. Nå kan franskmennene være uenige om det, når det gjelder film, men du vet at de elsker Jerry Lewis så...
[Latter]
TT: Og det gjorde jeg også.
SR: Vel, hvem liker ikke Jerry Lewis? Men det er som et nasjonalt tidsfordriv i Frankrike.
[Latter]
TT: Jeg husker en dag jeg var på et stevne - det var på Dragon Con i Atlanta - og overfor meg er Mickey Rooney. Har du noen gang vært på Dragon Con?
SR: Nei, det har jeg ikke.
TT: Stort sett er det en gamer-konvensjon, du vet, de kler seg ut og spiller Magic. Det var første gang jeg faktisk så folk kledd ut som kosedyr, og jeg visste ikke hva det var. Ok, men det er Mickey Rooney og jeg sitter der. Denne mannen var som, Mr. Hollywood på et tidspunkt. Han er ferdig - hva? - 250 filmer, enkelt. Og ingen - jeg tror han fikk kanskje én signatur per halvtime. Og jeg følte, jeg mener han bare satt der, og jeg kunne bare føle hva som gikk gjennom hodet hans. Her er en mann som hvis du bare, hvis du kunne snakke med ham i ti minutter, kunne legge ned for deg alle menneskene han kjente og endringene han så i Hollywood. Det jeg sier er noen ganger at folk som leter etter et bedre fiskehull ikke kan se vannmassen foran seg.
SR: Jeg vet ikke hvor mye du kan si om det, men jeg vet du var involvert i Transformatorer 2, og du har vært med i flere Michael Bay-filmer.
TT: Flere...
SR: Vel, to.
TT: [Latter]
SR: Vel, du var i min favoritt Michael Bay-film, Steinen, så...
TT: Av alle filmene jeg liker som er populære, og Steinen spiller hva? En gang i måneden?
SR: Noen ganger er det på TBS akkurat som, 24 timer på rad.
TT: Hvem visste det? Men jeg tror kanskje det er et av hans beste verk.
SR: Jeg liker det best. De andre kan være litt cheesy, men han gjør det han gjør. Michael Bay vet hva han gjør, og han gjør det til den n-te makten, vet du?
TT: Jeg setter alltid likhetstegn mellom ham som barn; en stor voksen gutt som har et stort erektorsett. Da vi skjøt Steinen, vi ville skyte, min dødssekvens for eksempel i Steinen, når han er oppe på polet? Det tok to uker å skyte. Nå var det ikke nødvendig for å gjøre det, men han skjøt hver eneste vinkel med hver eneste type makroobjektiv og da da da, og det ender opp med å bli som fem sekunder på film. Men han gjorde det på en måte som bare er kjærlighet til utstyret, kjærlighet til det som kan gjøres med et budsjett.
Og så motspiller du det med en liten uavhengig film, hvor filmskaperen jobber med noe av kjærlighet og han bruker familiens penger, og du har kanskje et budsjett på $200 000 dollar, men du kan komme på noe sånt som en Slyngeblad. Så det er verdi for begge. Det vi trenger å gjøre er på en måte å kombinere dem alle, og alle pengene som Transformatorer II tjent, de 700 millioner dollar og tellende, du vet, og prøv å gjøre det til kanskje 70 flere gode filmer.
SR: Så la meg bare spørre, er du involvert i Transformatorer 3?
TT: Nei, ikke ennå, nei.
SR: Fordi det gikk rykter om at du skulle spille en menneskelig karakter i Transformatorer 3 fordi du gjorde voice-over-arbeidet i Transformatorer 2, men det var bare spekulasjoner.
TT: Det hadde vært fint, men nei.
SR: Du driver også med TV-arbeid, stemmer det?
TT: Jeg mener, jeg gjorde det 24. Jeg gjorde piloten for Hendelsen, men det gjør jeg ikke lenger.
SR: Kan du fortelle oss hva Hendelsen er?
TT: Nei, det kan jeg ikke. Jeg vet ikke hva det er.
SR: De kommer ikke til å fortelle oss hva det er, vet du?
TT: Vel, det er hele poenget.
SR: Det blir som Tapt. De kommer til å følge oss i seks år, og så blir de som «The Event was in your head».
TT: Hvis det varer seks år, for akkurat nå, i dagens virkelighet, må du bli en hit av den tredje episoden. Jeg ønsker dem lykke til, og det er mange skuespillere i det showet, så jeg vil ikke at de skal miste jobben, men er muligheten god akkurat nå? Fordi det er NBC, og Comcast gjør seg klar til å kjøpe NBC, kommer det til å bli en fullstendig shake-over i januar. Så med mindre noe er virkelig favorisert... vet du? Noe som er uheldig, for da vi vokste opp fikk showene en sjanse. Gilligan's Island var ikke et treff rett ut av boksen, men hva ville verden vært uten Gilligan?
[Latter]
TT: Temasangen alene.
SR: Ja, "min lille venn." Jeg mener, kom igjen. Det er uutslettelig innprentet i popkulturens bevissthet
TT: Jeg tror Rolling Stone sa om Hendelsen at det var "hendelsesløst", men jeg tror ikke de mente det på en slem måte.
SR: Det er vanskelig å si. Jeg vet ikke, jeg tror folk kan bli brent ut av den slags show.
TT: Timing er alt, og det er for dårlig fordi produksjonsverdi er bra. Det var en av de dyreste pilotene som noen gang er laget.
SR: De investerer mye mer penger generelt i TV-produksjon, store arrangementer, siden den gang Tapt treffer så stort.
[På dette tidspunktet i intervjuet vårt fikk jeg et avslutningssignal fra publisisten, så jeg snek meg inn et siste spørsmål om Tony Todds mest kjente rolle som det hevngjerrige drapet i Candyman]
SR: Tror du det er noen sjanse, har du snakket med noen om en nyinnspilling av Candyman? Jeg vet at de lager alle andre store skrekkfilmer på nytt.
TT: Det ryktet har gått rundt i fem år. Et av problemene for at det ikke har skjedd ennå, er at det er tre forskjellige eiere til prosjektet. Clive [Barker] solgte rettighetene og ingen ønsker å gjøre et grep som vil hjelpe den andre parten. På grunn av det blir det filmbesøkende publikummet nektet.
SR: Det var synd.
TT: Det er synd, for jeg ville elsket å ha gjort det.
SR: Jeg elsker å se Candyman.
TT: Det var en god rolle for meg. Det forandret livet mitt på måter som noen ganger er fantastiske og noen ganger irriterende.
[Latter]
SR: Jeg kan forestille.
TT: Irriterende på en måte som er velsignet.
SR: Akkurat, som på en kjærlig irriterende måte.
TT: Du vil bli overrasket. En dag skal jeg skrive en bok, bare noen av de tåpelige uttalelsene folk kommer med. "Hvordan er det å drepe folk, mann?" Dude, memo. Det er en film.
SR: Hvordan er det å drepe folk???
TT: Ja. "Svelget du noen bier?" Tror du jeg ville puttet bier i munnen og svelget dem? Gjør du?
[Latter]
--
På den siste spøken ble jeg tvunget til å avslutte intervjuet med den fantastisk gjestfrie Tony Todd. Det var veldig gøy å snakke med skuespilleren, og jeg er glad for å ha hørt hans interessante tanker om tilstanden til filmindustrien generelt, og skrekk spesielt.
Hvis du er interessert i å se Tony Todd i ikke vurdert Økse II, sjekk den offisielle nettsiden til filmen for å se om den spilles i ditt område.
90-dagers forlovede: Paul avslører Karines private medisinske informasjon
Om forfatteren