"Modig" intervju: Regissør Mark Andrews på Pixars Princess Tale & irriterende tenåringer

For flere uker siden hadde vi gleden av å besøke de fantastiske kreative stedene til Pixar i San Francisco, for en sniktitt på det innovative studioets kommende prinsesseeventyr, Modig (følg med for mer om vårt besøk i ukene som kommer).

Mens vi var der, hadde vi muligheten til å se de første tretti minuttene av filmen, tilbringe litt tid med artistene som hjalp til å lage det fantastiske visuelle landskapet, og snakke med produsent Katherine Sarafian om prosessen med å utvikle en historie på Pixar. I tillegg til omvisningen vår kunne vi sette oss ned for en en-til-en-prat med medregissør Mark Andrews for å snakke om tar over fra filmens originale regissør, Brenda Chapman* og hva han ønsket å bringe til denne episke skotske eventyr.

(*Chapman, en Pixar-veteran, ble inspirert av forholdet hennes til datteren og kjærligheten til Skottland for å presentere historien om Modig til studio. Hun jobbet med filmen i flere år, på hvilket tidspunkt hun og Pixar skilte lag og Andrews gikk inn for å fullføre filmen.)

Ta en titt på et nytt klipp fra Modig (med tillatelse fra Yahoo), les deretter intervjuet vårt med Andrews:

Screen Rant: Jeg vet at du hadde visse mandater da du kom om bord på prosjektet når det gjelder å stramme opp historien, men en av tingene jeg trodde var interessant var denne ideen om at du ønsket å skape noe som definitivt ikke er en prinsessehistorie, til tross for at du har en prinsesse som den sentrale karakteren.

Mark Andrews: "Ja."

SR: Så hvis det ikke er en prinsessehistorie, hvordan vil du definere en klassisk prinsessehistorie?

MA: "Spør du fordi du føler at du trenger å definere sjangeren?"

SR: "Nei. Vi trenger ikke å si det slik. Ingen setter babyen i et hjørne. Men jeg føler at Pixar ofte tar en vanlig idé eller trope eller verden og legger til en interessant vri som gir historien liv. Og så jeg føler at det med denne filmen kommer til å være en viss grad av å lete etter vrien fordi hun er en prinsesse."

MA: "Å visst. Men vi kommer til å komme oss ut av det veldig raskt fordi det ikke er den avgjørende faktoren for hvem hun er, vet du?"

SR: Klart det.

MA: "Eller en del av dilemmaet hennes. Det er et aspekt av historien. Det er som om at hun er kvinne er et aspekt av historien som vi kan bruke til å fortelle en sterkere historie. Jeg mener, det er en voksenhistorie. Kunne vi ha gjort dette med en gutt og gjort ham til en prins? Absolutt. Ville det vært like overbevisende? Muligens. Ikke sant. Men på slutten av dagen, etter at du kommer ut av filmen, kommer du til å bli tatt med på dette eventyret, og du kommer til å ta vare på denne karakteren, vet du? Og du vil ha sett noe som du kanskje tror du har sett før eller tror du forstår i begynnelsen, og det vil ha gått en annen vei. Og finn mer av det hjertet mot slutten av det. Jeg tror det er det alle Pixar-filmer prøver å gjøre. Jeg mener, Andrew (Stanton) gjorde en god jobb med å ta en sci-fi-film og snu den på hodet (med 'Wall-E'). Brad (Bird) gjorde det bra med å ta superheltene, tankeløse superhelter, og snu den på hodet (med "The Incredibles").

SR: Absolutt, og mange mennesker har etterlignet hans (Birds) oppfatning siden den gang.

MA: "Ja, og alle kopierer det. Så forhåpentligvis kan vi nå ta eventyr og snu dem på hodet."

SR: Akkurat. Det føles som om det er det Pixar har gjort så bra.

MA: "Riktig. Så du går greit, ja den har elementer av det kjente, men det var bare startstedet. Så snart jeg tar en bit, er det en helt annen smak og smak involvert som jeg ikke forventet.' Og det er det vi gjør med Pixar-filmer."

SR: Dette er en historie der det er en ung jente som gjør opprør mot forventningene moren har til henne, som føles kjent og kan relateres til de fleste. Men i løpet av bare de tretti minuttene jeg så, og jeg vet ikke hvor det går, så klart, men det jeg la merke til var at jeg hadde mye sympati for moren. Jeg så virkelig ikke på henne som en stygg karakter.

MA: "Nei."

SR: Så jeg lurer på om det kommer til å bli utviklet slik at uansett hva Merida søker frihet fra, at det er en grunn til at hun ikke burde gjøre så hardt opprør, en grunn til at pliktene hennes er som de er.

MA: "Riktig. Absolutt. Vi leder det på den måten. Som barn - og barna mine forstår ikke fordi de ikke har gått gjennom prosessen, det har de ikke hadde erfaringen - så Merida tar dømmekraft, stoler ikke på moren eller lytter til henne mor. Men så hører mamma omvendt ikke på datteren. Det Merida egentlig sier er: 'Jeg forstår at disse tingene må skje. Kan de skje i min tid? Så jeg kan fordøye dem? Så det er frem og tilbake der som virkelig appellerer til historien, fordi svaret er så nært, og det skaper den store spenningen mellom dem fordi vi alle ser den."

SR: Var det noen spesifikke elementer du endret eller endret når det gjelder den visuelle estetikken da du tok over?

MA: "Null. Steve Purcell og Danielle Fineberg, min DP og min produksjonsdesigner, jobbet på en måte med det, og etablerte det med Brenda (Chapman). Da jeg kom på filmen, sa jeg 'gutta, jeg vil ikke endre noe av dette. Dette er vakkert. Det er en så sterk teatralsk følelse av stedet som dere fanget, og jeg trenger ikke å gjøre noe. En ting jeg vil tilføre som jeg ikke ser, er atmosfære. Jeg vil lukte den luften, jeg vil ha den tykk i slottet, jeg vil ha skyer og tåke og alt det andre.' Og Danielle og Steve var alle for å legge til det. For Danielle, for belysning, ville jeg ha flere svarte. Jeg vil ikke ha de vanlige Pixar pastellpalettene der vi kan se alt klart. Jeg vil at ting skal falle av og bli helt mørke, og det var hun klar for. Fordi det bare, igjen, flytter grensene for det vi har gjort [enda] mer, på nye måter her i mediet."

SR: Hva med historien? Hva var noen av tingene du la til eller tok bort?

MA: "Vel Mordu bjørnen. Han var rundt, men det var bare et spørsmål om å pumpe ham opp og gjøre ham mer til et midtpunkt. Will-o'-the-wisps (eller "tåpelig ild," et spøkelsesaktig lys sett av reisende om natten, spesielt over myrer, sumper eller myrer) var alltid der, men Jeg jobbet med å definere hva vispene faktisk gjør (den ligner en flimrende lampe og sies å trekke seg tilbake hvis man nærmer seg), hvordan det er integrert i historie. Så det er mange av disse flotte ideene som fantes som bare ikke passet sammen.

Så en av tingene jeg begynte å gjøre var å identifisere ting og si: "Hei, dette er alle gode ideer, det er ingenting galt med disse ideene. Men de må passe sammen, hvordan passer jeg dem sammen?" Og det er mye prøvelse og trengsel ved å prøve å få disse firkantede/runde hullene til å gå sammen og få det til å virke som de er feilfrie. Få det til å virke som om det hele var én tanke gjennom hele greia. Så det var stort sett det jeg gjorde.

Det var andre karakterer, det var flere folkemengder, du vet, det var gags som vi fant opp da vi kom på. Mer utforskning av slottet, jeg ønsket å se mer av slottet. Jeg tok med flere dyr inn i den. Det var ideer om bakhistorier som vi ikke så som jeg ønsket å se eller i det minste få hint om, så det var nye sett som måtte bygges, du vet, for å realisere disse tingene fullt ut. Så det var en haug med ting jeg tok med meg, men jeg hadde et veldig sterkt grunnlag, så jeg trengte ikke å starte helt fra bunnen av og gjøre det. Det var virkelig sterke ideer som allerede ble skapt i den tiden Brenda var med og som hun og hennes historieteam hadde utviklet."

SR: Skiftet tonen i det hele tatt?

MA: "Det var noe toneskifte. Jeg tror det var mange toner i tidligere inkarnasjoner som skjedde på en gang, og jeg tror det bare var å komme inn og gå - bom - en tone, vet du? Og fortsatt å beholde den mørke tonen var veldig viktig for meg fordi jeg vet at det er noe Brenda virkelig var investert i, det dette må være ekte og det må være skummelt, og du vet, det er drama og tyngde på innsatsen som bare kan sees hvis vi går skummelt. Så spørsmålene ble, hvor skummelt og når? Hvor lenge er vi i det skumle og slike ting. Men det var noe jeg ønsket å beholde. Det er ikke en altfor supermorsom Pixar-film, som noen av dem er. Men Brad gjorde ikke det på «Incredibles», ikke sant? 'Up' er ikke helt morsom. Så det ga oss litt lisens. Den har fortsatt humor i seg, og når den er morsom, er den morsom. Og når det ikke er det, er det ikke det. Vi kan gå inn og ut av disse tingene bare sømløst."

SR: Å bryte tropene til prinsessehistorien virket imidlertid som noe som var viktig for henne (Brenda Chapman).

MA: "Japp, yup. Og det beholdt vi. Jeg mener det er én ting. Men jeg mener hvordan gjør du det, hvordan definerer du det, og hvilken retning går de? Gjør henne fortsatt tiltalende uten å være denne irriterende personen. Vi hater tenåringer, vi hater alle tenåringer, ikke sant?"

SR: Jeg hater dem så mye.

MA: "Så hvordan blir vi forelsket i denne tenåringen, ikke sant? Hvem klager, vet du. Så det var en vanskelig ting som aldri ble fullstendig løst. Det ville bli løst, men da ville mamma være en smerte i ræva. Så hvordan får du begge giftet sammen, slik at du liker dem begge og forstår dem, men ikke misliker dem noen gang."

SR: Ser du på noen form for arketyper for det? Jeg føler meg som Emma Stone Lett a var en tenåring du virkelig kunne like.

MA: "Jada. Jeg vet at animatørene i løpet av sin tid på filmen ville se over filmer som hadde egenskapene til disse tingene, men det er en glatt bakke, fordi du ikke gjør den karakteren spesielt fordi hver film er en slags tilpasset snøfnugg jobb."

SR: Klart det.

MA: "Men det gir deg forhåpentligvis ideer som ryster opp. Som alle spør meg: "Hvem er dronningen? Er hun som dronning Elizabeth?" Og jeg er sånn: "Nei, det er ikke den typen monarki," ikke sant? Vi ville hatet henne hvis hun var dronning Elizabeth og blottet for følelser. Dette er en frekk dronning, men ikke "hei, hei, hei!" Så det er en ekte, definerende følelse av hvem disse karakterene var som de fortsatt utforsket da jeg kom på. Som jeg tror var en del av problemene som ble sittende fast, er at innen 18 måneder igjen måtte mange av disse tingene være mer fokusert."

SR: Rett. Så føler du at du bare kan gå deg vill i ideen?

 MA: "Absolutt, absolutt. Det er en av farene. Det er lett å gå seg vill i ideen."

Modig åpner på kino 22. juni.

Følg meg på Twitter @JRothC

90-dagers forlovede: Evelin sier at produsent blindet henne og fikk Corey til å gjøre ting