10 vanlige troper i nesten alle Mario-spill
Selv om Mario serien har forvandlet seg enormt gjennom årene for å komme til nyere titler som Super Mario 3D World + Bowser's Fury, har mange ting holdt seg konsekvente på tvers av 2D- og 3D-plattformspillene som har vært hovedrollen i franchisen. Dette er en del av det som har gjort serien og karakterene så ikoniske og umiddelbart gjenkjennelige, til det punktet hvor Mario er med i tre av de ti bestselgende videospillene gjennom tidene.
Ved å gjøre det har serien imidlertid plukket opp mange troper opp gjennom årene. Serien har ikke vært redd for å falle tilbake på noen gamle klisjeer, fra forstyrrende veiledninger til jenter i nød.
10 Jomfru i nød
Selv om ikke alle spill i Mario-serien har vært sentrert rundt plotenheten til Peach får kidnappet av Bowser eller på annen måte satt i fare, kan det ikke benektes at det har vært en gjentakende tema. Spillene har benyttet seg av tropen for å framstille Mario som helten, på bekostning av at Peach kan gjøre stort sett hva som helst.
Prinsesse Peach har hatt noen sjanser til å vise at hun er mer enn i stand til å holde stand
9 Stygge skurker
Mario-serien gjør det ikke vanskelig å se hvem i serien som er en helt og hvem som er en skurk, som gir alle de gode karakterene tradisjonelt sett er vakre eller klønete opptredener, og gjør skurkene enorme monstre. Det er en fordel med denne tropen, ettersom for eksempel Bowsers monstrøse utseende gjør ham enda mer ikonisk som en skurk.
Imidlertid er det alltid litt for lett å gjøre enhver skurk visuelt lite tiltalende og aldri utfordre assosiasjonen mellom fysisk skjønnhet og moralsk godhet og omvendt. Men med et så sterkt, gjenkjennelig utseende som en skurk, er det usannsynlig at Bowser kommer til å få en makeover når som helst snart.
8 En reise gjennom hvert klima
Med gresskledde steder, ørkener, vannrike steder, snødekte steder, fjell, jungel og til og med det obligatoriske vulkan, omtrent alle miljøer du kan tenke deg dekkes når Mario er på vei til å konfrontere Bowser. Mario-spillene, som mange andre, bruker alle klima de kan for å legge til den visuelle variasjonen og forskjellige mekanikk i spillene.
Likevel virker det som om Mario er heldig som får utforske så mye av det verden har å tilby mens han er på oppdraget hans for å redde Peach. Verdene fører også rett inn i en annen trope ved nesten alltid å ha et gigantisk slott på slutten. Kostnaden for Bowser ved å bygge og gjenoppbygge hver gang må være enorme.
7 Den perfekte gjenstanden hver gang
Sammen med de enorme variasjonene i nivåer som finnes i Mario-serien, er det også mange forskjellige power-ups, fra Super Star som gir uovervinnelighet til klokken som forvandler Mario til en katt. Dette var bare noen av de beste power-upene i Super Mario 3D World.
Det som gjør dette til en trope er det faktum at Mario alltid tilfeldigvis får den perfekte power-upen uansett hvilken situasjon han er i. Hvis det er en vegg som trenger skalering, er det kattedrakten, eller hvis han trenger å drepe mange fiender raskt, er det superstjernen. Ingen ville trodd å stanse tilfeldige bokser ville gi så fantastiske resultater hver gang.
6 Tilfeldige minispill
Mario kan være målrettet i sin søken etter å stoppe Bowser, redde Peach eller takle det som truer the Mushroom Kingdom og utover, men det betyr ikke at han ikke vil stoppe i sporene for litt lys gambling. Mario-serien ville ikke vært den samme uten minispill selv i hovedseriens titler, men det betyr ikke at de ikke er en klisjé.
Disse spillene kan være morsomme pauser fra hovedspillet, og gi nyttige belønninger, men det virker rart når hele spillet stoppes slik at Mario kan prøve seg på en runde med matchende par, eller finne den rette eske.
5 Disruptive veiledninger
En av tingene som Mario-spillene gjør best, er å introdusere ny spillmekanikk i miksen og deretter utfordre spilleren til å bruke den på forskjellige måter for å klare forskjellige utfordringer innen nivåer. Spill som Super Mario Galaxy er fantastiske til å subtilt lære spilleren hvordan de skal slå testene spillet kaster på dem.
Dessverre stopper spillet, som andre Mario-titler, også spillingen for å forklare nøye hvordan alt fungerer og går til og med så langt som å sørge for at spilleren vet hvor hver knapp på kontrolleren er plassert. Funksjoner som dette kan hjelpe spillet med å holde seg tilgjengelig for små barn, men det kan også være en frustrerende trope for eldre spillere.
4 Det magiske tredje hoppet
Mens trippelhoppet er en ekte olympisk begivenhet som beviser at det er mulig å gjøre store ting med en tredje hopp på rad, effekten av å hoppe tre ganger på rad i de fleste Mario-spill er på et annet nivå. Dessverre, i det virkelige liv, er det mer sannsynlig at forsøk på et trippelhopp ender i forlegenhet enn en plutselig økning i høyde og fart.
Denne mekanikeren begynte i Super Mario 64men i motsetning til noen av de andre mekanikkene spillet introduserte, ble denne praktisk talt synonymt med franchisen. I moderne Mario-spill ville det være en overraskelse å ikke kunne få ekstra høyde på det tredje spranget.
3 Cutscenes som ikke kan hoppes over
Selv om Mario-spillene ofte har morsomme historier, er det definitivt ikke hovedtrekket for plattformspillere i Mario-serien, med de fleste spillere som er der for spillingen mer enn noe annet. På grunn av dette, selv om filmsekvensene i Mario-spill faktisk er mindre påtrengende enn mange andre, blir selv så mye veldig merkbart.
Mario-spillene gjør noen ganger mellomsekvenser som kan hoppes over, og med dialogen som vises i bokser i stedet for å stemme, kan spillere i det minste ha en viss kontroll over hastigheten mellomscenene går. Dette er ikke nok til at klisjeen ikke ender opp med å bli i det minste litt frustrerende i en serie som gjør så mye riktig.
2 Kjemper den samme sjefen flere ganger
En trope som har vært med i serien helt siden originalen Super Mario Bros. for NES og fortsetter å vises selv i dag, er det noen slemme gutter i Mario-verdenen som rett og slett ikke vet når de blir slått. Enten det er kamper med Bowser for å sette opp for den endelige konfrontasjonen, som er en av den hardeste sjefen kjemper inn Mario Odyssey, eller minibosser som stadig dukker opp igjen, kan sjefskampene i Mario-spill ende opp med å gi en følelse av déjà vu.
Sjefene i Mario-spill pleier ikke å være spesielt vanskelige generelt, så med det i tankene ville det ikke skade å ha mer variasjon i sjefskampene tilgjengelig. Men når en trope er så gammel, er det vanskelig å se dem legge den bak seg i de neste Mario-titlene.
1 Ingen kan kjenne deg igjen hvis du bruker en hatt
En klisjé som dukker opp mye i videospill, og i filmer og tv-serier også, å kunne lure lite observante fiender med en enkel forkledning er også noe Mario-serien har benyttet seg av noen ganger, men kanskje litt annerledes enn de fleste.
I Super Mario 3D-verden, kan Mario skaffe seg en Goomba Mask power-up og deretter blande seg med fiender som ikke lenger kan gjenkjenne ham, til tross for at bena hans fortsatt er fullt synlige. I Super Mario Odyssey, snur de formelen, da Mario overtar fiender og blir dem, men med hatten fortsatt synlig.
NesteGenshin Impact: 8 beste karakterer å bruke med Zhongli