FlashForwards spennende lansering på ABC

Spesifikke, utallige 2 minutter og 17 sekunder har hånet fremtidige publikum i flere måneder nå. I kveld fikk vi endelig servert ikke bare en tilfredsstillende kort bakhistorie, men massevis av fremtidig kunnskap som kommer i ABCs nye serie Spol fremover. De Screen Rant teamet er på første rad for å gi deg en gjennomgang av det som uten tvil er en av 2009s mest etterlengtede TV-åpninger i høst.

De Spol fremoverserieåpning, skrevet av tegneserieforfatter David Goyer og Star Trek svenn Brannon Braga, begynner med et velkjent smørebord av perspektiv. Det var kjente fjes: Joseph Fiennes, John Cho (den nye Sulu) og Sonya Walger (Penny fra Tapt).

En rolig, felles forstad der en familie skilles for dagen.

En brygge med en mann som har mistet alt håp og bare kan se en rask, avgjørende vei ut.

En kirke, der en far beklager tapet av sin falne datter på en samling av de som kjenner avhengighet alt for godt.

En stue hvor to unge mennesker deler intime kunnskap og følelser, om enn skyldfylte.

To detektiver tar bilder av de som ville skade oss, og deler detaljer om kveldens tidligere vanlige detaljer. Tiden ser ut til å stå stille.

En operasjonsstue, hvor to kvinner deler sladder, småprat og alt for kort forberedelsestid mens de fortsetter en ny vanlig dag.

En biljakt følger, tiden akselererer synet vårt blir hvitt og uskarpt og plutselig - febrilsk drømmeaktig svarthet - blemmete visjoner om tid, både fortid og fremtid?

Skrik begynner å forsvinne inn i bevisstheten vår, bilalarmer, hektiske skrik om hjelp. Vi er vitne til bokstavelig talt en by som brenner, folk usikre på hva som skjer, en strøm av død og ødeleggelse, og du er i sentrum.

Alle disse perspektivene, karakterene og mer vil alle bli samlet sammen og danne et stort nytt program, og jeg håper at du vil stille inn på Screen Rant å følge med underveis FlashForward sin første sesong.

Jeg skal anmelde denne og fremtidige episoder av Spol fremover i et ironisk og utrolig passende "stream of consciousness"-format, og gir deg i hovedsak det jeg tenker på når programmet sendes. Jeg oppfordrer alle til å sende tilbakemeldinger angående noen av punktene nedenfor og bruke denne muligheten som et klingende poeng for å fortelle oss her på Screen Rant hva DU synes om denne sesongens lansering, av ABCs Spol fremover!

-- Enestående effekter av en av mange beleirede byer: En av de vanskeligste oppgavene som presenteres for en produksjonsdesigner i TV-programmer generelt, er å skape virkelighet – spesielt i en by. De praktiske effektene som brukes her i dette første tilbudet av Spol fremover er noe av det beste produksjonsdesignet jeg har sett på lenge. For de av dere som har fanget lanseringsepisoden, gå tilbake og se bort fra rammens midtfokus og se på detaljnivået som oppnås ikke bare i byscenene, men hver scene. Produksjonsdesigneren "maler bildet" av det du ser i rammen i hvert minutt av episoden, og Aaron Osborne har brutt ut de store børstene...

Klikk for å fortsette 'FlashForwards spennende lansering på ABC'

Katastrofe skaper nysgjerrighet: Bygninger står i brann, røyk bryter ut -- fra ufattelige steder så langt øyet kan se. Bilhorn og alarmer tenner nysgjerrighetens bål og får oss til å lure på "hva har skjedd?" Alle disse faktorene trekker oss umiddelbart inn i det første tilbudet Spol fremover og det er flott å se at litt ekte kjemi blir brukt til å drive dette programmet.

-- To FBI-agenter: En annen flott egenskap fra så mange andre programmer er drysset inn i denne. Du kan sikkert også telle hvor mange serier som har blitt eller er sanne stifter i TV-landskapet? Dette partnerskapet, og skuespillernes kjemi som vises her, er begynnelsen på noe spesielt, og det er flott å kunne merke det så tidlig i serien.

-- Uhyggelig kunnskapsrik barnefaktor:"Jeg drømte at det ikke var flere gode dager ..." Dette er et desidert ballsy spill for denne serien. Når du setter inn barn i historiespillet, kan det gå begge veier. Vi får se hva som skjer med denne serien mens vi går, men det var null skarpe ettervirkninger av noen av barna som ble satt inn i dette første tilbudet.

-- Levedyktig våpenspill: Det er noe så lite, men for de av oss som er kjent med våpen, våpenhåndtering og mer, er det utrolig viktig for å skape atmosfæren til folk som vet hva de gjør. Eksemplet jeg skal bruke her er at FBI-agentene som vises her, holder pekefingrene utenfor avtrekkervakten til pistolen. STOR BONUS. Konsulentene som jobber med programmet (whoohoo! de har dem!) har sitt spill på som er en flott fjær i hatten.

-- Beskylder dem i trådkorset: Vi har en blond terrorista i dette første tilbudet. Hva er hennes bakgrunn? Hvilket perspektiv vil hun gi? Er hun involvert eller bare på feil sted til feil tid iført svart? Det er nok et deilig stykke solid historiefortelling som er pepret inn i det som raskt blir til en smakfull oppskrift.

-- Realisering av å vite at andre byer er "truffet": Vi har alle postulert at "byer ville bli rammet i den store." Hvem hadde noen gang trodd at noe globalt ville skje? Det er et annet flott spørsmål stilt av forfatterne, som skaper plattformen for hele serien.

-- Forutsatt at tidshopp i en "tidsreiseserie" ikke kan fungere: Jeg elsker at de går mot linja her med å hoppe foran fire timer for å gi noen flotte detaljer om hva som har skjedd over hele verden, og bare forvent at publikum tar det. Vi som publikum er ikke dumme, og det er flott å se en serie som gir oss æren og en flott ikke-nedlatende serie med "forklaringsscener" i Spol fremover.

-- 29. april 2010 - en ny dommedag? Dette er ikke bare en fin måte for skribentene å forhåpentligvis sikre at de har en spillejobb for en sesong, men tilbyr en annen "date" som potensielt kan ri på samme bølge som Termintor sin "Dommedag." Hvem kan glemme «29. august» når maskinene blir selvbevisste og skyter våre missiler mot mål i Russland? Det er også en flott sanntids-tilknytning til lanseringen av serien i det vi virkelig forventer – «april» om noen få måneder.

-- Minner engasjert, men ingenting annet: I mange programmer og filmer som dette er det en så omfattende innsats for å «forklare hvordan ting skjer og hvorfor». Det gjøres mest fordi ledere tror at folk generelt ikke bare kan akseptere ting "som de er" og Spol fremover heldigvis gir ting - og vi aksepterer dem. Vi aner ikke HVORFOR blackouten på 2 minutter og 17 sekunder skjedde. Vi aner ikke hvordan alle disse bildene fortsatt er igjen i vår "visjon" om hva som kommer, men vi begynner å kompilere dataene for å komme videre. Periode. Sterk kudos til Spol fremover og kreftene til å ta denne veien. Det sier mye om tillit hos publikum til å "komme fremover" på egenhånd (og har en alvorlig likhet med ABCs andre hitserier Tapt).

-- Et enestående show for fans som ønsker å "kompilere": Markedsføringsklanen/skaperne som laget showet hadde tydeligvis konseptet med deltakende fans i deres første idékryss da de lagde programmet. Jeg kan garantere at - akkurat nå - blir nettsider fylt med informasjon fra denne episoden som inkluderer skjermbilder av "visjonene", stemmeklipp av ting som er overhørt og mer. Det er flott å se og kobler direkte til de gigantiske sprangene vi tar i å "være tilkoblet" i livene våre i dag. Tenk deg alle detaljene som til slutt vil bli sporet etter hvert som serien fortsetter? Desinformasjonsfaktoren til nettsteder som samler detaljer - sanne og andre. Sinnet svirrer over de kule fan-baserte mulighetene for dette programmet.

-- En kommanderende leder - fra sin "trone": Det er ALLTID plass til en teskje humor, og denne serien tar den handlingen når vår nye teamleder/leder gir HANS perspektiv på hans 2 minutter og 17 sekunder - i et møte* - brukt på et toalett - leser en avis. Den er informativ, den etterlater deg med en liten snicker, og – den er perfekt. Det er en annen følelse/smak som ble bedt om under denne første episoden som fungerer.

-- Original musikk: Jeg har anmeldt TV og spillefilmer i ÅR, og en av tingene som fortsetter å bli oversett av publikum (selv om det er i endring) er et effektivt lydspor. Ikke bare hjelper det å katapultere serien, men den blir også ofte en egen karakter. Jeg er sikker på at vi kommer til å se det samme fra dette FlashForward-lydsporet.

-- Husker ikke "drømmen min": Det potensielle grepet om døden for å få fart i Star Trek/Harold og Kumar-skuespilleren John Cho er en flott liten innsats. Han har ingen minner/Spol fremover innhold og selv om det kan være fordi han er død 30. april, tror jeg det kan være fordi han blir Sulu i neste Star Trek Film. Det er en flott mørk skygge som ruver over ham, og det er mer spenning som er flott å ha i lanseringen av denne serien.

-- En flash-forward der en datter bor: Å kaste inn en ny kurveball inn i "fremtiden" for oss er erkjennelsen av at den sorgfylte, for tiden edru faren hadde visjoner om sin nå svært døde modige soldatdatter. Nok en vri som er solid, og et spørsmålstegn ved neste episode og – min gjetning – for serien generelt.

-- En innrømmelse av å være sammen med en annen mann - i deres hjem: Selv om jeg nesten aldri er en fan av at "såpeoperadrama" blir satt inn i programmer som dette, kan vi tilby det her, men med et forbehold - en kone forteller sin nåværende ektemann at - hennes visjon var av en annen mann som hun hadde stor intim hengivenhet til. Problemet? Hun vet ikke hvem denne mannen er og har ingen intensjon eller dårlig vilje til sin nåværende ektemann. Dermed postuleres spørsmålet: Hva vil skje mellom nå (september) og den merkelige høytidelige slutten av april 2010?

-- En far og datter sammen - en annen ledetråd fremover avslørte: Vi ser en FBI-far bevilget et altfor kjent vennskapsarmbånd fra datteren som helt klart er et stykke fremtidshistorie. Det er en annen støttebrikke i puslespillet som raskt ble satt på plass i denne første 44-minutters åpneren.

-- En skyggefigur i svart: Så alle på planeten er ute - som et lys. Hundrevis av overvåkingsvideoer via - den - evige overvåkingsserveren på himmelen, ser vi EN MØRK FIGUR i svart, gående blant de av oss frosset i tid. Etter å ikke ha lagt merke til den generelle "hypen" i programmet for å bevare en overraskelse for serien, hadde jeg ingen anelse om at de skulle introdusere dette elementet. Jeg liker det MYE. Det bokstavelige spøkelset til en som ikke ble utført fremkaller et stort spørsmålstegn for meg og får meg til å ønske å stille inn igjen.

-- Et flott utstillingsvindu for timelansering: Det er ikke ofte du ser en effektiv 44-minutters lansering av en TV-serie som leverer så mye som denne episoden har. Jeg var engasjert hele tiden, jeg fikk spørsmål som fikk meg til å ville ha mer. Høres ut som en ganske enkel oppskrift, ikke sant? Jeg håper dette er et fyrtårn av kvalitets-TV som vi vil se ikke bare med denne serien, men med andre presentert når høsten og det nye året kommer.

-- Solid "FlashForward" uten "spoilere" og en "gjest som ser ut til å være "TAPT": Jeg slår nesten alltid av DVR-programmene mine før traileren for "neste episode" når slutten av en ukes episode kommer. Jeg gjør dette mest fordi så mye ser ut til å bli så bortskjemt, og jeg elsker virkelig å ha en slags "barriere" mellom det som skjer denne uken og neste. Det gjør det mye lettere å gi perspektiv på det jeg har sett, og jeg har nettopp sett så mange «neste episoder», finaler og mer ødelagt av bitene som følger kjøttet. Denne episoden gir en veldig solid "hva som skal komme" som - mens den tilbyr detaljer vi ennå ikke er kjent med, ikke ødelegger mye av noe og til og med gir et glimt av Ringenes Herre/TAPT karakterskuespiller, Dominic Monaghan, som jeg alltid har likt og virkelig ønsker velkommen i denne serien også.

Så hva syntes du? Er Spol fremover etablere noe av samme type utseende og følelse som gir deg samme tilfredsstillelse som meg? Ser du hull som vil få den nye lofted seriebaserte paraseilen fra ABC til å vakle?

Vi vil vite hva du synes i diskusjonsområdet nedenfor!