'Bones': I Limbo

[Dette er en anmeldelse av Bein sesong 9, episode 12. Det blir SPOILERE.]

-

Velkommen tilbake, Beinfans! Ferien er over og dagene vil bare bli lengre herfra og ut, noe som betyr at det er på tide å gå tilbake til Jeffersonian for vår ukentlige dose med drap og kaos med Booth (David Boreanaz) og Brennan (Emily Deschanel). Og som vinterpremiere går, er «The Ghost in the Killer» en av de gode; knytter ting tilbake til den første halvdelen av sesongen samtidig som den driver ting fremover for denne andre.

Åpningssekvensen setter tonen for resten av episoden. Spøkelset til Christopher Pelant (Andrew Leeds) hjemsøker Brennans drømmer så vel som hennes våkne timer, og håner henne for å løse saken han ga henne før hans død. Effektiv bruk av lys og raske kutt forsterker raskt en spenning som bølger ut i resten av episoden.

Dessverre er det ingen harde bevis som knytter levningene Pelant utpekte til en morder, og Cam (Tamara Taylor) har ikke råd til å tildele ekstra ressurser til et fantom. Brennan møter også motstand fra Booth, noe som skaper friksjon på hjemmefronten. Den store ironien er at Booth og de andre i årevis har prøvd å hjelpe til med å løsne Brennan fra hennes strengt empiriske tankesett. Når hun gjør det, blir hun skutt ned, overstyrt og blir mer enn én gang påminnet om å fokusere på bevisene, ikke en magefølelse. Noen ganger føles det som om paret til Hodgins er hennes eneste allierte i flokken.

En boks med omhyggelig pakkede rester sendes rett til Booth og Brennans dørstokk, og gir dem alle noe annet å fokusere på og driver teamet inn i de velståendes verden. Dette setter karakterens oppmerksomhet på Hodgins (TJ Thyne), hvis enkle oppsigelse av hans økonomiske tap ser ut til å være klisjé fra enhver annen skuespiller. Vi har ikke sett denne siden av ham siden sesong to. Det er fascinerende å se ham skli tilbake inn i den sfæren uten å svette, noe som gir den følelsesmessige gevinsten så mye bedre når han konfronterer Trent McNamara (Mitchell Fink) og innrømmer at ungdomsfjenden hans ikke føler seg som en morder for ham. Talen sementerer også forestillingen om at Hodgins er Bruce Wayne fra Jeffersonian.

Som det fremgår av bildet ovenfor, er alt bra som ender bra, og hovedparet vil til slutt kysse og gjøre opp og forfølge den unnvikende kvinnelige seriemorderen. Dette er noe uunngåelig. Underveis får vi imidlertid en fin plott-vri i saken mot Trent når han dukker opp død med noen av de samme skadene som jenta i boksen. Så kastes forslaget om at begge sakene er knyttet til Brennans spøkelsesmorder. Ingenting utover karakterenes side av historien er løst, men scenen er satt for de kommende handlingene.

Totalt sett har denne historien en god, solid sak samtidig som den er et multi-fassettert karakterstykke. Ensembleskuespillet er perfekt, med flotte øyeblikk fra Brennan, Hodgins og mangeårige teammedlem Clark (Eugene Byrd). Når man ser på den emosjonelle scenen mellom han og Brennan, kan man fortelle at Byrd har jobbet med rollebesetningen nå siden tredje sesong, og det lønner seg stort her.

Så hva syntes du? Likte du karaktersiden av episoden? Gjør dette din appetitt for siste halvdel av sesongen? Skulle serien hoppe inn i en annen seriemorderbue så tett i hælene på Pelant? Kan Stephanie McNamara (Kelly Rutherford) vite mer enn hun lar være?

____

Beinkommer tilbake neste fredag ​​med «Big in the Philippines» kl. 20.00 på Fox.