Nominerte Oscar 2014 for beste film: Hvilken film VIL vinne og hvilken BØR vinne
Vi er mindre enn en uke unna den 86. årlige Oscar-utdelingen, som skal (endelig) ta med Oscar-løpet 2014 til en konklusjon og avsløre hvilke regissører, skuespillere og tekniske artister som er anerkjent av sine Hollywood-kolleger for å ha gjort et godt arbeid i 2013. Mens det de siste årene generelt har vært en beste bildeleder på vei inn i seremonien (se: Argo i fjor, Artisten i 2012), i år er det ikke en eneste film som har vunnet prisutdelingene før Oscar-utdelingen - og fikk dermed fart nok til å virkelig antyde at akademiets toppgevinst er å tape på dette scene.
Likevel, som vi har gjort tidligere år, skal vi analysere og undersøke Oscar for beste film i 2014 utfordrere når det gjelder deres styrker og svakheter som kunstverk, før de ser på sin Oscar prospekter. Vår inndeling av hver film (oppført i alfabetisk rekkefølge) vil være som følger:
- Hvorfor bør den vinne (dvs. hva er bra med filmen?)
- Hvorfor det Burde ikke Vinn (dvs. hva er ikke så bra med filmen?)
- Bunnlinjen (dvs. hva er sjansene for det?)
-
American Hustle
Hvorfor den burde vinne: Medforfatter/regissør David O. Russells siste film bruker det virkelige ABSCAM-stikket på 1970-tallet som springbrettet for en morsom (og slynget) lurendreier som undersøker amerikanske verdier og livsstil. Intrikate historiske detaljer og sterke prestasjoner av Russells pålitelige skuespillertrupp (Christian Bale, Amy Adams, etc.) gjør denne filmen til den underholdende (og avslørende) filmatiske ekvivalenten til et funhouse speil.
Hvorfor det ikke burde vinne: American Hustle, selv etter Russells standarder, er en film med en vidstrakt narrativ struktur - en som kan føles improviserende til en feil. Så mye fokus og oppmerksomhet legges på rollebesetningens opptredener at det (bokstavelig talt) er lite rom igjen for mye annet, når det gjelder handling og/eller utvikling på skjermen.
Bunnlinjen: American Hustle ble anerkjent tidlig i prissesongen (se: Golden Globes), men har avtatt i det siste. Sammen med et tilbakeslag i den populære opinionen og dens beste sjanser til Oscar-utdelingen kan det være kategorier som produksjon og kostymedesign – ikke toppprisene (skuespill, bilder osv.).
-
Kaptein Phillips
Hvorfor den burde vinne: Regissør Paul Greengrass og skribent Billy Ray bruker historien som ble revet fra overskriftene som inspirerte Kaptein Phillips som grunnlaget for et drama/thriller med hvit knoke - en som også fungerer som en intelligent lignelse om den moderne globale økonomien og amerikansk militarisme. Åh, og nevnte vi at filmen byr på nok en flott forestilling av Tom Hanks (en som til tider uten tvil er hans råeste til dags dato)?
Hvorfor det ikke burde vinne: Kaptein Phillips føles ofte som et journalistisk verk, det vil si at enkelte elementer i historien utforskes i dybden mens andre er kortfattede. På samme måte blir filmen noen ganger såret av dokudrama-tilnærmingen, som ikke alltid gir mulighet for nyvunnet innsikt (dvs. den typen bare en film kan tilby) om emnet.
Bunnlinjen: Både Hanks og Greengrass ble avvist av akademiet, noe som er et tegn på at Kaptein Phillips vil sannsynligvis ikke bli gjenkjent utenfor teknisk kategorier (se: lydmiksing, redigering).
-
Dallas Buyers Club
Hvorfor den burde vinne: I Dallas Buyers Club, leverer Matthew McConaughey en imponerende forestilling i en "inspirert av virkelige hendelser"-dramedi som gir et mer intimt perspektiv på den amerikanske hiv/aids-krisen på 1980-tallet. På samme måte tilbyr costars Jared Leto og Jennifer Garner utmerkede prestasjoner - de som hjelper til sette et menneskelig ansikt på henholdsvis AIDS-ofre og det konfliktfylte medisinske etablissementet ved tid.
Hvorfor det ikke burde vinne: Jean-Marc Vallées regi på filmen gjør ikke akkurat et varig inntrykk, mens manuset skrevet av Craig Borten og Melisa Wallack er et ganske rett frem historisk melodrama. Faktisk, Dallas Buyers Club uten tvil er til AIDS-krisen hva Hjelpen er til afroamerikansk historie - ikke i en god måte, vel å merke.
Bunnlinjen: McConaughey og Leto er begge frontløpere å vinne for sine prestasjoner i Dallas Buyers Club, men filmen er en dark horse-kandidat i de andre topp Oscar-kategoriene.
-
Tyngdekraften
Hvorfor den burde vinne: Medforfatter/regissør Alfonso Cuaróns Tyngdekraften inneholder flere av hans imponerende sekvensbilder, kombinert med fantastiske 3D-filmteknikker og Sandra Bullock som gir et flott enpersonsshow i store deler av spilletiden. Det endelige resultatet er en fantastisk (meta-)fysisk meditasjon om åndelig gjenfødelse, presentert som et hjertebankende eventyr uten stans for å overleve i verdensrommet.
Hvorfor det ikke burde vinne: Historien til Alfonso Cuarón og sønnen Jonás Cuarón er ikke på samme nivå som resten av filmen. Det digitalt skapte rommiljøet er faktisk en nøkkelkomponent i historiefortellingen, men må gjøre opp for noen mindre innovative plotkomponenter (spesielt i tredje akt).
Bunnlinjen: Alfonso Cuarón kan godt bli kåret til beste regissør for Tyngdekraften, mens filmen skal rydde opp i de tekniske kategoriene (effekter og så videre). DERIMOT, dette kunne vel være året da akademiet anerkjenner en 3D "event"-film som beste film.
-
Henne
Hvorfor den burde vinne: Henne - den siste kreasjonen fra forfatter/regissør Spike Jonze - maler et semi-plausibelt (men fortsatt fantasifullt) portrett av fremtiden, for å fortelle en meningsfull historie om hvordan mennesker finner, beholder og/eller mister kjærlighet i en teknologitung verden. Joaquin Phoenix utmerker seg ved å fungere som filmens merkelige, men likevel empatiske hjerte, mens Scarlett Johansson konstruerer (ingen ordspill) en rik karakter med kun stemmen hennes.
Hvorfor det ikke burde vinne: Ekteskapet mellom Jonzes særegne stemme som historieforteller med en rett frem forholdshistorie er steinete, noe som betyr at det er deler av Henne (igjen, ingen ordspill) som rett og slett ikke fungerer bra. Faktisk er det mer sannsynlig at visse aspekter som faller på "twee indie"-siden, får hodet til å klø enn noe annet.
Bunnlinjen: Jonze er en kandidat til å vinne for manusskriving (han ble forbigått som regissør), men en seier for beste film er et virkelig langskudd. Vel, i det minste ser det ut til at cinefiler liker å diskutere Henne som Jonzes film om bruddet hans med Sofia Coppola.
-
Nebraska
Hvorfor den burde vinne: Filmskaper Alexander Payne tar kinogjengere med på nok en morsom, men melankolsk roadtrip Nebraska - med Bruce Dern, June Squibb og Will Forte (alle i fin form) som passasjerer. Paynes regi og nydelige svart-hvitt-bilder fanger stemningen og følelsen av en falming verden, og tilbyr et medfølende blikk på amerikanere hvis lite flatterende måter ofte gjør dem til baken av vitser.
Hvorfor det ikke burde vinne: Bob Nelsons manus er gjennomtenkt, men går ikke så langt unna konvensjonen. Sluttresultatet er en enkel og jevn fortelling, som gir opphav til en film som er like slik - en som også kan oppfattes som treg og nedlatende, avhengig av hvordan du ser på den.
Bunnlinjen: Nebraska har ikke mye fart i noen kategorier, på vei inn i Oscar-seremonien - det vil si, det kan godt gå hjem helt tomhendt.
-
Philomena
Hvorfor den burde vinne: Regissør Stephen Frears kommer tilbake med nok et solid verk av sosialrealisme, med en veldig god overskriftsvending av Judi Dench (og fin støtte av medforfatter/costar Steve Coogan) i Philomena - en verdig historie som undersøker sann tro, arv og tilgivelse, mens man nøye undersøker følsomme politiske emner (som institusjonalisert overgrep fra den katolske kirke).
Hvorfor det ikke burde vinne: Frears' regivalg gir noen ganger opphav til en film som er klønete i bevegelse, i tillegg til å være ganske standard i det hele tatt. Enda viktigere er at manuset til Coogan og Jeff Pope er litt filosofisk uenig med seg selv, og streber etter å ikke være en "historie for menneskelig interesse" når det er det.
Bunnlinjen: Philomena ser ut til å være en dark horse-kandidat i hver Oscar-kategori den har blitt nominert i - men det er ikke å si at det kan aldri håndtere en opprørt, vel å merke.
-
slave i 12 år
Hvorfor den burde vinne: Chiwetel Ejiofor byr på en sjelfull forestilling (selv mens Michael Fassbender spiller et ganske uforglemmelig monster) i dette dramaet basert på den sanne historien om den frie mannen som ble slave, Solomon Northup. slave i 12 år regissør Steve McQueen skildrer Solmons grufulle situasjon gjennom nitid redigering og kraftige bilder, for å skape et levende portrett av slavenes helvetes tilværelse i antebellum Sør.
Hvorfor det ikke burde vinne: McQueen og forfatteren John Ridley undersøker slaveriets fysiske grusomheter, men endrer andre nøkkelelementer - som karakterenes psykologi eller plottpunkter som illustrerer hvordan institusjonen for amerikansk slaveri fungerte - noe som resulterte i en slaverifilm som uten tvil ikke har så mye å si om emnet sitt saken.
Bunnlinjen: slave i 12 år costar Lupita Nyong'o kan godt bli anerkjent for sitt skuespill, mens selve filmen er en av de mer sannsynlige kandidatene til å sikre seg en beste film-seier i år.
-
Ulven fra Wall Street
Hvorfor den burde vinne: Leonardo DiCaprio og Martin Scorsese gjenforenes for en ond, bitende dekonstruksjon av hensynsløs alfa-mannlig oppførsel i finanssektoren, i form av Ulven fra Wall Street. Manusforfatter Terence Winter tilpasset Jordan Belforts memoarer til et stort skue av dårlig oppførsel og utskeielser, vekket til live gjennom Scorseses tekniske finesse og DiCaprios fullt engasjerte opptreden.
Hvorfor det ikke burde vinne: Scorsese sin siste film utspiller seg som en alt for lang gangster-innslag forkledd som en Wall Street-satire. Dessuten er det noe skyldig i å få Belfort til å se ut fantastisk foraktelig før hans fall, noe som resulterer i en film som ofte føles mindre som en skriftestol – og (utilsiktet) mer som en storslått skryt.
Bunnlinjen: Ulv fra Wall Street virker ganske usannsynlig å stikke av med en seier for beste film, men det er en (liten) sjanse for at DiCaprio kan slå McConaughey for seieren for beste mannlige hovedrolle.
-
Bunnlinjen
Prissesongen 2014 har vært en ganske berg-og-dal-bane-tur, med hensyn til forskjellene i hvilke filmer som har blitt anerkjent på de største arrangementene før Oscar (Golden Globes, BAFTAs, og så frem). Det er ikke å nevne, frem-og-tilbake-floden av opinionen mot de beste film-nominerte; om det er det Kaptein Phillips blir fordømt for unøyaktigheter eller kontroversen rundt Ulv fra Wall Streetsin slemhet, nesten hver eneste av filmene har opplevd noen mengde "tilbakeslag" på et tidspunkt.
På dette tidspunktet ser det ut til å være de to beste kandidatene til å vinne Oscar for beste film Tyngdekraften og slave i 12 år - noe som kan bety at vi ser en splittelse i år, hvor en vinner for beste regissør (Tyngdekraften, mer sannsynlig) mens den andre blir kåret til beste bilde. Vi får se hvordan selve Oscar-kvelden blir, men inntil da er min vurdering:
Hva VIL VINNE: slave i 12 år
Hva BØR VINNE: Tyngdekraften
Hva med det, lesere – hvilken film tror du blir kåret til beste film ved Oscar-utdelingen i 2014? Og hvilken film synes du BØR hedres med den tittelen?
[avstemning id="NN"]
__________________________________________________
Den 86. Oscar-utdelingen sendes søndag 2. mars 2014.
Ingen Thanos betyr at Adam Warlock kan sette opp en enda større MCU-skurk