Reminiscens gjentar Westworlds splittende Sci-Fi-historieproblemer

Lisa Joy's Erindringhar øyeblikk av fortreffelighet hele veien, men den blir også offer for noen av de samme historieproblemene som forfatteren/regissørens andre fremtredende sci-fi-prosjekt, Westworld. Både filmen og showet omhandler høykonsept-sci-fi-fortellinger som krever omfattende verdensbygging og utstilling, ofte med flotte resultater. Imidlertid den enorme ambisjonen til begge Westworld og Erindring skaper også noen uheldige fallgruver.

Selv om det tilsynelatende er veldig forskjellige historier, Erindring og Westworld er like på mange måter. Utover deres nære fremtidige sci-fi-miljøer, tar de begge for seg lignende temaer om eskapisme og viktigheten eller mangelen på den i virkeligheten. Westworld utforsker disse ideene samtidig som de leker med ideer om sansing, menneskelighet og klassisme, alt vist gjennom virkningen og naturen til den titulære temaparken. Reminissens historien er i stedet fokusert på menneskelig hukommelse, måten det kan forandre mennesker på, og nostalgiens vanedannende natur.

Både Westworld og Erindring er ganske høykonsepthistorier med mye som skjer. Suksessene til Westworld sesong 1 og visse deler av Erindring er et vitnesbyrd om deres overbevisende ideer. Ambisiøsiteten til begge prosjektene har imidlertid skapt problemer for dem. Westworld sesong 2 var utrolig splittende, og dens hardere kritikere fokuserte i stor grad oppmerksomheten deres på det store antallet plotlinjer, karakterbuer og konsepter som krevde forklaring. Enkelt sagt, det skjedde for mye til at noe av det kunne bli utført til sitt fulle potensial, noe som førte til at mange kalte sesongen en rotete og skuffende oppfølging av sesong 1.

Erindring blir offer for et svært lignende problem. Filmen er egentlig tre forskjellige historier som skjer samtidig - en dystopisk sci-fi-thriller om farene av avansert teknologi på den menneskelige psyken, et forvridd noir-mysterium fylt med korrupsjon og kriminalitet, og en kjærlighet historie. Det er øyeblikk når disse tre ulike delene av filmen smelter sammen på effektive og overbevisende måter, men oftere enn ikke distraherer de fra hverandre. Erindring ender opp med å føle seg splittet mellom en rekke interessante ideer som alle kommer til kort i forhold til hva de kunne ha vært, noe som resulterer i et sluttprodukt som, i likhet med de verste delene av Westworld, føles rotete og overfylt.

Det delte DNA mellom Erindring og Westworld er ikke alt ille, selvfølgelig. Begge har medrivende science fiction-verdener fulle av rik atmosfære, kraftig estetikk og interessante narrative ideer som spiller inn på sjangerens styrker. Joy er helt klart en visjonær skaper med en sterk stedsans og tematisk betydning i arbeidet sitt. Om noe er hennes eneste feil i å prøve å gjøre for mye på for kort tid ­­– et problem som rommer begge deler Erindring og Westworld tilbake fra å oppnå enstemmig storhet.

Hvorfor Eternals’ produksjon var så lang

Om forfatteren