V/H/S/94-anmeldelse: Gritty Found-Footage Skrekkfilm er sprukket og ujevnt
De V/H/S horror-franchise, laget av Forbanna ekkelt grunnlegger Brad Miska, startet sterkt med sin første avlevering i 2012, og tilbyr urovekkende shorts med funnopptak. Mens V/H/S antologifilmer hadde sin rettferdige del av hits og savner, de introduserte en unik, rå, kornete estetikk, fylt med en følelse av kulturell nostalgi av å se tapt skrekk på videospiller. Den fjerde og siste delen, V/H/S/94, forsøk på å gjenopplive omnibusserien som avtok med det skuffende V/H/S Viral, og gir fans av franchisen en sammenslåing av historier som spenner fra det makabre til det kjedelige. V/H/S/94 er en solid oppføring som gir den avslørende spenningen av grumsete funn-footage-skrekk nedsunket i 90-tallsnostalgi, selv om den er feil og ujevn.
V/H/S/94 tilbyr seeren fire segmenter, hvorav noen inneholder bilder som enten er herlig spennende eller dypt urovekkende, holdt sammen av en omsluttende historie regissert av Jennifer Reeder (Kniver og hud). Denne rammehistorien, «Holy Hell», følger et SWAT-team som gjennomfører et narkotikaraid inne i en snusket bygning fylt med funn opptak på VHS-kassetter og øyeløse døde kropper, som utgir seg som "seere", er kanskje svakest når det gjelder tone og henrettelse. Mens den grove estetikken til analog videoopplevelse, kombinert med uskarpe bilder av uthulte øyeepler og sjokkerende fordervelse fungerer i fordel for åpningsskuddene, er det ganske vanskelig å sidelinje den klønete dialogen og den generelle keitetheten som gjennomsyrer scenen.
De fire historiene som følger varierer enormt når det gjelder innhold, estetikk og tone, og starter med Chloe Okunos "Storm Drain", som nuller inn på en rå kassett av en lokal TV-reportasje. Denne kortfilmen fremhever tabloid-nyhetsavhengigheten på slutten av 90-tallet, og følger en feltreporter (Anna Hopkins) og hennes kameramann prøver å sette sammen en historie om en merkelig, rotte-lignende skapning som har blitt sett i byens kloakk. Mens Okunos dykk inn i mørkets huler kan virke for langdryg, lønner seg til slutt segmentet med noe godt utført gore og en nesten tilfredsstillende konklusjon. Deretter er Simon Barretts "The Empty Wake" et begravelsesbyrå-opptak av et kjølvann midt i et tordenvær. Med en ny mortician (Kyal Legend) på nattevakten, er det ikke en eneste sjel som dukker opp til kjølvannet, lysene slukker, og ujordiske lyder som kommer fra innsiden av kisten, Barrett lager en ganske solid, spennende historie om terror med en freaky bli ferdig.
V/H/S Veteranen Timo Tjahjantos "The Subject" går dypt inn i laboratoriehistorier om grufulle menneskelige eksperimenter, utført av en slags gal vitenskapsmann som ønsker å skape et "nymenneske" ved å smelte sammen menneskekroppen med mekanisk forbedringer. Når det gjelder estetikk, føles båndet for moderne og høyoppløselig, noe som ødelegger opplevelsen til en viss grad, selv om de praktiske effektene som brukes i kroppsskrekksegmentet, står seg fra hverandre. Rett etter denne førstepersons, videospillaktige kortfilmen kommer Ryan prows' «Terror», der en hvit overlegenhetsgruppe går inn på et "supervåpen" med evnen til å rasemessig "rense" deres nasjon - et premiss som er virkelig, helt skremmende, for å si minst. Mens «Terror» er utrolig lovende, kommer oppløsningen til kort, noe som gjør at avdraget føles malplassert innenfor rammen av filmen som helhet.
Når analysert og sett på som en helhetlig enhet, V/H/S/94 er en oppsprukket, ujevn tur av blod, skrekk, feiltrinn og utilsiktede komiske elementer. Selv om denne oppføringen er et prisverdig tillegg til en ellers svinnende omnibus-franchise, V/H/S/94 henvender seg til et ekstremt spesifikt publikum, med nisjereferanser til en 90-tallsskrekk viklet inn i statisk utsmykkede videobånd og funn-footage-galskap. Det filmen tilbyr er en stram sammenslåing av registiler, med ulike elementer av skrekk som kommer ut for å spille på en kjølig og undervurdert måte, og resultatet er nok til å beholde en underholdt. Hvis lavbudsjetts, rå, nostalgiske terrorvignetter skutt i begrensede, kontrollerte miljøer er det som appellerer til seeren, V/H/S/94 ville gi en morsom og tilfredsstillende klokke.
V/H/S/94 strømmer på Shudder fra og med onsdag 6. oktober. Filmen er 100 minutter lang og forblir ikke vurdert per nå.
Vår vurdering:
2 av 5 (OK)
The Flash: Why Wayne Manor (& The Batcave) Are Deserted — Every Theory
Om forfatteren