Sicario til Blade Runner 2049: Denis Villeneuves 10 beste filmøyeblikk

click fraud protection

Innholdsadvarsel: Denne artikkelen inneholder diskusjoner/referanser til grafisk vold, kidnapping og skyting.

Gjennom sin produktive 27-årige karriere har den fransk-kanadiske filmskaperen Denis Villeneuve bevist sin verdi som et av de fineste visjonære talentene i sin generasjon. Stilen hans er nådeløst ambisiøs og kunsten hans tilbyr et mangfold av utforskninger gjennom mange spekter av karakterisering.

Mens filmene hans alle varierer i skala og emne, klarer han å fange livet med en kolossal følelse av omfang. Denne grunnleggende egenskapen er en hjørnestein i hans evne til å fortelle historier som gjenspeiler størrelsen på menneskeheten selv. Med hans svært etterlengtede tilpasning av SanddyneDet nærmer seg raskt, og ber om en anerkjennende meditasjon over de ikoniske øyeblikkene på kino som etablerte hans enorme innflytelse.

10 Polyteknikk: Epilogen

2009-tallet Polytechnique er langt fra en morsom klokke, men dens gripende krusninger merkes fortsatt mer enn et tiår senere. Handlingen til filmen sentrerer seg om skytingen ved Ecole Polytechnique-universitetet i 1989. Men i stedet for å legge vekt på morderen eller hans motiver, forblir perspektivet hos ofrene og de overlevende etter skytingen.

Filmens siste øyeblikk er en dyster refleksjon over skillelinjen mellom hat og medfølelse; den avsluttes med et fortalt brev fra Valérie (Karine Vanasse), en overlevende etter skytingen. Hennes håndskrevne notat til overfallsmannens mor er et høytidelig løfte om å bryte syklusen av hat - å oppdra sine egne barn med en grunnleggende forståelse av kjærlighet og ubetinget empati.

9 Enemy: The Two Jakes

Identiteter flettes sammen og kolliderer i Villeneuves forvirrende psykologiske thriller Fiende, med Jake Gyllenhaal i duellroller. I den spiller han Adam Bell og Anthony St. Claire, to dobbeltgjengere med distinkte personligheter, som blir fanget i en nedadgående spiral når et kort møte vikler inn verdenene deres.

Virvler med abstrakt surrealisme, Fiende er Villeneuves mest eksentriske film til nå. Andre akt crescendos i et elendig motell, hvor de to hovedpersonene til slutt møtes. Gjennomvåt i en blekgul fargepalett, skaper Villeneuve en desorienterende atmosfære som fremkaller drømmeaktig uro. Sammen med Gyllenhaals fengslende double-duty-opptreden, er dette møtet en uforglemmelig undergraving av to identiteter i krise.

8 Brennevin: Bussangrep

To kanadiske søsken reiser til Midtøsten for å oppfylle sin avdøde mors siste ønsker Brennevin, Villeneuves kraftsenter 2010-drama. Denne globetrottende filmen navigerer gjennom falleferdige fengsler og krigsherjede landskap i jakten på en innvandrermors skyggefulle fortid.

Filmens mest opprivende tilbakeblikk skildrer Nawal (Lubna Azabal) i en konvoi av muslimske flyktninger. Når bussen blir overfalt og tent i brann av en gruppe kristne ekstremister, er Nawal fanget i en ond kamp for å overleve. Villeneuve klarer å fange denne truende frykten med en presserende følelse av klaustrofobi.

7 Sicario: Bodies In Walls

Det kreves en spesiell type filmskaper for å bygge spenning med tilstrekkelig tempo og tone. Sicarioer Villeneuves mesterklasse actionthriller som følger Kate Macer (Emily Blunt), en FBI-agent som oppdager et nett av bedrag når hun er involvert i et regjeringskomplot for å demontere et meksikansk stoff kartell.

Filmen åpner i den soltørkede utsikten over Chandler, Arizona, hvor Macers enhet raider et bolighus med kartellforbindelser. Sett til et pulserende, perkussivt partitur av Johann Johannsson, blir Kate og teamet hennes forferdet over å oppdage flere kropper plastret innenfor veggene. Denne åpningsscenen gir liv til et uventet barbari som dristig etablerer filmens tone i løpet av de første minuttene.

6 Blade Runner 2049: Showdown In Vegas

Villeneuves instinkt for å lage scener med sterk visuell energi leder ham til en liste av elitekinografer og produksjonsdesignere. Den kanskje mest strålende oppføringen i CV-en hans er det dystopiske eposet fra 2017 Blade Runner 2049. Denne moderne storfilmen setter en skinnende polering på Ridley Scotts visjonære opus.

Skutt av den berømte kinematografen Roger Deakins, et av filmens mest blendende øyeblikk følger K (Ryan Gosling), en android på leting etter Deckard (Harrison Ford), en pensjonert blade runner i de askeaktige ruinene av Las Vegas. De holder til på en støvete nattklubb, med kabaretbelysning og et stammende hologram av Elvis Presley. Denne sekvensen skyver publikum inn i sin verden med iøynefallende grafikk og godt iscenesatt action.

5 Fanger: Hammer And Sink

Denis Villeneuve har en forbløffende evne til å trekke frem forestillinger som fremkaller rene, uraffinerte følelser. 2013-tallet Fangerer en tett såret mystisk thriller som holdes oppe av sin ubøyelige spenning og kraftfulle opptredener av en ensemblebesetning.

Keller Dover (Hugh Jackman) er en far på en nedstigningssti etter at ungdomsdatteren hans forsvinner. Keller mistenker en ung mann (Paul Dano) som den skyldige, og tar saken i egne hender ved å kidnappe og utsette ham for en stålhammers nåde. Denne eruptive flyktigheten gjennomsyrer hele filmen og skaper en dyster intensitet som er like fengslende og pulveriserende.

4 Ankomst: Åpningstid

Dette romveseneposet fra 2016, basert på en novelle av Ted Chiang, påkaller nyanser av Christopher Nolan på måten det tar frihet med en smart narrativ struktur. Ankomster et emosjonelt sci-fi-drama som følger en amerikansk lingvistikkprofessor som får i oppgave av militæret å gå i dialog med fremmede, fremmede livsformer som besøker for ukjente formål.

Etter uker med interaksjon med utenomjordiske besøkende, avdekker Louise (Amy Adams) deres endelige mål midt i trusselen om global krigføring: å gi evnen til å bevege seg fremover i tid gjennom himmelsk forutanelse. Dette sjokkerende øyeblikket er en banebrytende åpenbaring som utfolder den skiftende fortellingen og resonerer som et skudd i hjertet.

3 Blade Runner 2049: Hei, kjekk

Blade Runner 2049 er allment ansett som kronen på verket for visuelle effekter i samtidsfilm. Villeneuve og teamet hans av samarbeidspartnere reanimerte Ridley Scotts enorme, levende imperium av farger, lys og fremtidsestetikk på en måte som stimulerer en håndgripelig sanserespons. Filmen vant Oscar for «Beste visuelle effekter» ved Oscar-utdelingen i 2018 og kan skilte med flere øyeblikk med slående bilder som for alltid vil forbli en fast del av filmens historie.

Det typiske bildet av Villeneuves sci-fi-epos følger K nedover et langt, fuktig stillas på en stormfull natt da et massivt rosa hologram av Joi the A.I. følgesvenn (Ana De Armas) kommer fra en holo-skjerm. K stirrer tomt på den mens den danser, og stiller spørsmål ved arten av sansen og kunstigheten hans. Bortsett fra det åpenbare skuespillet, undersøker filmen intelligent essensen av "selv" i en stadig skiftende digital tidsalder.

2 Incendies: Kvinnen som synger

Den grunnleggende kjernen i Brennevin utforsker de brutale konsekvensene av krig og uforsonlige konflikter. Dette tilbakevendende motivet er sentralt i Nawals tumultariske odyssé som barna hennes, Jeanne (Melissa Desormeaux-Poulin) og Simon (Maxim Gaudette), motvillig avdekker.

Etter Nawals død drar tvillingene til Midtøsten for å finne sin fremmedgjorte far og bror, som ingen av dem var klar over eksisterte. En åpenbaring dukker opp i Kfar Ryat, et nådeløst fengsel hvor moren deres ble tatt og gitt kallenavnet «kvinnen som synger». Innenfor disse murene skjer en overtredelse som uunngåelig vil endre skjebnen til kommende generasjoner. Villeneuve komponerer denne seismiske avsløringen med en overveldende følelse av følelser som ofte anses av fansen som den dristigste plott-vrien i hele karrieren.

1 Sicario: The Border Skirmish

Et sentralt tema i mange av Villeneuves arbeider er utforskningen av tvetydig moral og gråsonen i rettferdigheten. Sicario klarer å fange denne dilemma samtidig som den opprettholder et høyt nivå av underholdningsverdi. Ved å holde perspektivet knyttet til en FBI-agent med stive prinsipper, utfolder hennes dystre nedstigning i rettshåndhevelsens underliv seg som en nyoppslukende opplevelse.

Hennes farefulle innvielse er en av de mest opprivende og anerkjente kulissene det siste tiåret: grenseskytingen. I baksetet på en pansret SUV som går nordover fra Juarez til Texas, Kate og et team med spesialagenter, ledet av CIA rådgiver Matt Graves (Josh Brolin), blir kastet inn i en fatal konfrontasjon på grensen mellom USA og Mexico mot militante leiemordere.

I varmen av en dødstoppet trafikkork øker den hakkende lyden av helikopterblad den rytmiske intensiteten til et kokepunkt i Villeneuves spennende prestasjon med ambisiøs filmskaping.

NesteHalloween dreper: 8 ting fans vil se i Halloween-slutter

Om forfatteren