Intervju med "Scorch Trials": Ki Hong Lee beskriver The Scorch

I desember i fjor var Screen Rant en del av en liten gruppe utvalgte utsalgssteder som besøkte Albuquerque, New Mexico-settet med Maze Runner: The Scorch Trials. Endelig kan vi dele den opplevelsen med deg i dag (aug. 12), som begynner med våre intervjuer med filmens nøkkelspillere. Kom tilbake senere i uken for en fullstendig rapport om hva vi så på settet.

Og nå går vi over til en samtale med Ki Hong Lee, a.k.a. Minho, den tidligere lederen av Runners, som du kanskje også kjenner igjen fra Netflix-showet Uknuselige Kimmy Schmidt. I intervjuet vårt med Hong Lee går vi gjennom utfordringene med den mer fysisk krevende oppfølgeren, fordeler og ulemper med lesing The Maze Runner bøker og Minhos hemmeligheter i Scorch-stil.

Vi har hørt at det har vært massevis av stunts på denne filmen, har du gjort dine egne?

Ki Hong Lee: Jeg har. [ler]

Hvordan går det?

Ikke lett. Det er virkelig tøft. Denne filmen er definitivt mye mer fysisk krevende enn den første. Den første vi spurtet på, som var utmattende i seg selv, men det var vi spurter på som flat mark, men denne spurter vi på som bratte stigninger som denne, og i sand også. Så det er ekstra hardt, og med denne høyden også, så det er veldig fysisk krevende.

Er det noe press på at du må være raskest?

Den raskeste, den sterkeste, den mest slemme, alt sammen.

Ingen stor sak.

Ingen big deal, ja. Ingen stor sak. Jeg prøver bare å holde tritt fysisk, men det har vært tøft.

Vi har faktisk ikke spurt noen andre om de fortsatte med tatoveringen... fra boken?

Å fra boken. Du får vente og se...

Jeg bare lurte på om det var som en daglig bruksting?

Å, ja, ja.

Hvordan har det vært å samhandle med de nye menneskene på settet?

Det har vært bra. Jeg mener jeg tror for dem, hvis jeg var i deres sko, ville jeg vært ganske skremt for å komme inn i en gruppe der alle kommer overens og de har jobbet deg vet på en film allerede, og nå er vi enda nærmere, så jeg ville blitt skremt hvis jeg var dem, men vi er alltid åpne for å ta imot nye mennesker og slike ting. Så det har vært veldig bra.

Ingen uklarhet?

Ingen uklarhet, men det hadde vært kult om vi hadde en liten uklar ting. Vi tenkte ikke gjennom det. Kanskje til neste gang. Men det har vært bra, jeg mener, Rose har vært bra og Giancarlo [Esposito], Aidan [Gillen] har vært bra. Vi har Alan Tudyk på settet, og han er fantastisk i alt han er i, så vi har vært veldig veldig heldig som har alle disse fantastiske skuespillerne som kommer inn og gjør disse, du vet, nesten som gjesteopptredener, på en måte. Det har vært veldig gøy å like å jobbe med dem og se hvordan de nærmer seg arbeidet fordi vi som gruppe har vår egen prosess, vet du. Vi liker å ha det gøy på sett og sånt, og å se hvordan noen av de andre gutta, hvordan de nærmer seg det og sånt, det er veldig interessant å observere. Jeg lærer mye av dem.

Når du kommer tilbake for andre gang, hva var du spent på å utvikle med karakteren?

Du vet den første jeg tror handlet mer om å etablere Minho som løperen, lederen for løperne og slike ting, men denne gangen er det liksom...vel, den første du vet Minho er litt som en av lederne, men han tar signalet fra Alby, men nå er Alby borte og nå tar han signalet fra Newt og Thomas. Så det er interessant å se det skiftet i fokuset hans på lederskap, så rollen hans nå er mer på en måte å sørge for at alle har det bra og beskytte alle. Sørg for, du vet, det er alltid en vei ut av en situasjon, fordi du vet at vi, vi alltid blir sittende fast i disse dårlige situasjonene, og så vil du se en annen side av ham. I den første prøvde vi alle å legge inn like mye frekkhet og en slags sarkastisk holdning fordi det er det som er så bra med bøkene og det James har skrevet, så vi prøvde å gjøre det, men noe av det ble skjære. Så denne gangen prøver jeg å legge inn så mye jeg kan, så forhåpentligvis ender noe av det opp i finalen.

Har du snakket med James i det hele tatt? Har han gitt deg noen innsikt?

Ja, han i det første besøkte settet et par ganger, og hver gang ville jeg takke ham først og fremst for at han skrev Minho, takk ham som han har skrevet i en asiatisk-amerikansk karakter som jeg kan spille, så jeg takker ham for det fremst. Og så spør jeg alltid: «Hvordan liker du satt? Ser alt kult ut?" Han har vært veldig sjenerøs og har alltid godkjent det vi gjør her og det vi prøver å gjøre. Han besøkte setet for to eller tre uker siden, og jeg snakket med ham og han sa "ja, dere gjør en god jobb" og det betyr mye for oss fordi, jeg mener, han er han som skapte hele denne serien, han er den som oppsto disse karakterene, så for ham å gi oss et godkjennelsesstempel er det det største komplimentet du kan få.

Kan du fortelle oss litt om hva du filmer i dag?

I dag, um, dette. Og så stort sett hva som skjer etter dette. Stort sett går Thomas gjennom hele denne greia, og så grupperer vi oss og fortsetter reisen derfra.

Er det handlingsorientert? Er det våpen involvert?

Litt, men dere har vel sett hele greia? Blir du hele dagen ikke sant? (alle: ja) Ok. Litt action, men det er ikke som gal løping i dag, noe som er flott etter min mening. Ja, jeg trenger bare en pust i bakken.

Og dere minner meg på, bruker dere språket som står i bøkene i filmene også? Snakken og sånt?

Ja.

Er det vanskelig å integrere?

Nei for jeg kjøpte liksom veldig inn i det når jeg leste bøkene også. Så jeg prøvde på en måte å gjøre det så mye jeg kunne i den første filmen, så nå føles det ikke rart i det hele tatt. Jeg er så vant til det og som om sinnet mitt bare er programmert til å tenke som Minho. Det er en del av språket mitt, og jeg tror du kan se noe av det i dag, hvis jeg ikke tar feil og vi ikke endrer det. Fordi noen ganger kan du ikke ha for mye av det fordi det tar... du vil gå en fin linje med å gjøre for mye av det og ikke gjøre det i det hele tatt.

Glir du noen gang ved et uhell og sier det utenfor settet, og vennene dine er som "hva faen snakker du om?" Hva faen snakker du om?

Ja, hva faen snakker du om. Nei, fordi jeg har mitt eget språk med vennene mine, så det ville ikke være fornuftig, men ja.

Savner du gladen og labyrinten?

Jeg savner ikke labyrinten. Jeg savner imidlertid gladen fordi det var varmt og fuktig og det var mange insekter og det var smertefullt. Men samtidig når vi ser tilbake, satte det virkelig tonen for miljøet og det fungerte virkelig for oss. Det faktum at temperaturene og klimaet var perfekt for hvordan Glade ville være. Så, for oss som skuespillere bruker vi det på en måte. The Scorch denne gangen er ment å være the Scorch, men det er veldig kaldt så det fungerer egentlig ikke, men ja, jeg savner gladen i så måte.

Hvordan er det å gå fra et sted som er så varmt og fuktig til et sted som bare er kaldt og tørt?

Vel, heldigvis trengte vi ikke å gå fra Glade til dette klimaet med en gang. Vel, jeg antar at det er det i historien, du vet at det er svie i historien, så det er veldig varmt. Det har ikke vært så ille. Jeg mener jeg er fra LA og vi får ikke slike vintre. Det begynte å snø og jeg ble en slags freak out og var sånn «Herregud, det snør! Jeg har ikke sett snø siden jeg var liten! Det snør som om snøen faktisk kommer ned." Det føltes så rart å se som et snøteppe, som et nytt snøteppe, men også dagen etter var alt borte. Jeg antar at det skjer mye i Albuquerque, som om det snør den ene dagen og den neste er det borte. Så det har vært litt fascinerende.

Hva slags greenscreen-arbeid gjør du her sammenlignet med sist?

Å, knivene var bare en forlatt parkeringsplass, og på noen av de brede bildene løp Dylan og jeg og kameraet ville panorere opp og på kanten av parkeringsplassen ville du bare se den lokale parkeringsplassen bare gå i lunsjen, stoppet ved en rød lys. Det var bare labyrinten, de malte bare ut alt det der. Også i gladen ble bare vegger og alt annet malt ut. Denne har fortsatt en god del grønn skjerm vil jeg si, men ja, kanskje ikke så mye, eller kanskje jeg ikke merker så mye fordi jeg tilbrakte en uke på den parkeringsplassen og løpende. Vi tilbrakte halvparten av tiden i glade du vet, og vi er konstant omgitt av blåskjerm-ting og så ja. Jeg vet ikke om det er meg eller jeg ikke legger merke til det, det virker ikke som så mye.

Hva er øyeblikket du tenker, eller et par scener der fans som elsker karakteren din vil se opp for?

Ja kult ja. Helt sikkert... Det badet som skjer i boken kan fortsatt skje i filmen.

Hvordan var det å skyte?

Det var kult, det var kaldt. Fordi vi er ute og løper, men det var et kult stunt å se. Det skal se ganske kult ut. Og alle spesialeffektene og ting med lyset som kommer ned. Blunk blunk.

Har du lest i forkant i bøkene?

Folk forteller meg ting som "Åh, karakteren din gjør dette," men jeg prøver å ikke bare fordi jeg vil være der karakteren min er når det gjelder tankesett. Si at vi skal gjøre den tredje, så vil jeg lese den rett før jeg leser manuset, så jeg kjenner likheter, forskjeller, for vanligvis er det det. For hvis jeg blir så innstilt på hva boken har og jeg leser manuset og det bare er litt annerledes, roter det meg til. Så jeg liker å bruke det jeg leser i boken og lese manuset med en gang, slik at jeg kan velge disse tingene fra boken og bruke det til å forbedre historien, og hvis ikke vil jeg bare kaste den. Hvis jeg får satt meg til rette, roter det meg.

Håret ditt ser fantastisk ut. Hvordan finner Minho hårprodukt i Scorch?

I labyrinten vil jeg si at Minho finner den i Grievers slime og bare tar den og...

Fordi dette er mye volum...

Vel i Scorch er det så tørt at det bare blusser opp fordi han har brukt det slik så lenge.

-

Maze Runner: The Scorch Trials åpner 18. september 2015.

Blake Lively svarer på Ryan Reynolds' skuespillerpause med signaturhumor