'Scorch Trials' Set Intervju: Kaya Scodelario erter mysteriet bak karakteren hennes

click fraud protection

Hvis det er en ting fans av Maze Runner burde glede seg til å se i oppfølgeren, som tar seg opp umiddelbart etter hendelsene i den første filmen, det kommer til å koste mer tid på skjermen med Teresa (Kaya Scodelario), den ensomme og mystiske damen som uforklarlig ble droppet blant de mannlige innbyggerne i Glade.

Scodelario innrømmet lett at Teresas karakterutvikling i den andre boken/andre filmen er grunnen til at hun ønsket rollen, blant andre avslørte avsløringer som inkluderer den britiske skuespillerens forklaring på hvorfor Teresa blir med guttene på reisen gjennom The Scorch - en stor forandring fra boken - og hvorfor hennes selvbeskrevne mangel på fysisk form og usunn livsstil endelig tok igjen henne under filming.

Så hvordan var det, jeg vet at du var den eneste jenta på settet sist. Hvordan var det å ha en hel haug med jenter på settet denne gangen? Bare flere mennesker generelt.

Det er bare flere mennesker generelt. Mine kolleger er mine kolleger, vennene mine er mine venner. Det har aldri vært mann eller kvinne. Jeg følte meg aldri som den eneste jenta i fjor, jeg følte meg som bare en del av gruppen og en av vennene, og nå har vi bare flere venner, og det er veldig hyggelig. De har kommet veldig godt inn i gruppen, vi henger alle sammen, vi lager mat sammen, vi koser oss alle like mye. De har akkurat blandet seg veldig godt, og det spiller ingen rolle om det er en mann eller en kvinne så lenge det er en person du er spent på å jobbe med og det er hyggelig, så ønsker vi dem velkommen med åpenhet våpen.

Når de grønnlyste den andre filmen og du visste at du skulle klare det, hva gledet du deg mest til?

Det høres så tøft ut, men ærlig talt bare å være tilbake med kompisene igjen fordi vi hadde det så gøy å skyte den første. Og vi har holdt kontakten, det er som om vi ikke har forsvunnet fra hverandres liv i det hele tatt. Hver gang vi alle er i LA, hang vi sammen, vi hang på Comic-Con sammen og i New York og i London, så det var akkurat som, "Åh, vi kommer alle til å være sammen på samme sted igjen." Jeg tror det jeg gledet meg mest til er veldig mye a mysterium. I den første og for meg var grunnen til at jeg ønsket å gjøre disse filmene fordi jeg visste at det ville være en progresjon av karakteren hennes. Jeg hadde ikke gjort det hvis det bare var den første filmen fordi hun egentlig ikke gjør noe, hun har nettopp blitt introdusert. Så jeg var veldig spent på å komme inn på henne mye mer denne gangen. Utforsk at hun har sitt eget sinn og sine egne instinkter, hva hun kanskje er enig med Thomas eller med de andre gutta. Det var spennende for meg, jeg ville at hun skulle skille seg ut og utforske hva hun ville gjøre av denne verden individuelt.

Det har vært trist denne gangen. Hun er veldig unik og veldig alene, men jeg liker det. Det hadde vært enkelt for oss å bare gjøre henne til en følger og bare få henne til å være enig i alt og gå med på det. Jeg liker at hun er veldig atskilt. Hun er fysisk der, vi har liksom forandret det fra boken, hun er på reise med dem, men tankene hennes er andre steder, og tankeprosessen hennes og det hun vil gjøre er veldig forskjellig fra dem alle. Og hun har egentlig ingen å dele det med, ingen av dem har det. Disse barna har blitt litt sammen. Så som skuespiller har det vært litt mer, det har vært mye mer ensomt, men jeg liker å leke med det. Du vet, livet er ikke regnbuer og eventyr.

Hvor langt kommer hun med dem? Som om hun kommer ut av sovesalen med dem nå?

Ja, hun er på reise.

Jeg har ikke lest den andre boken ennå, men hva slags bakgrunn kan du fortelle oss om henne?

For meg tror jeg at jeg har bakgrunnen hennes, men det er noe jeg vil beholde veldig personlig fordi det er det som er spennende med disse filmene er at vi ikke vet alt om disse barna. Vi må stole på dem umiddelbart, og vi må like dem umiddelbart, og vi må slå til med det samme, og det er veldig vanskelig å gjøre, men vi gjør fordi det er en slik motsatt reise så jeg vet hvem hun er selv, men det er noe jeg har holdt fra alle guttene, det er noe jeg må bære selv fordi det er ikke et øyeblikk hvor hun setter seg ned og sier, "Ok, så jeg gikk på denne skolen og jeg ble født her" fordi det ikke er tid til det, men du må fortsatt ha at. Du finner ut litt mot slutten at jeg egentlig ikke kan gi bort fordi det er et ganske viktig øyeblikk, men du får finne ut noen ting om henne.

Det er interessant, jeg har tenkt mye på det. Jeg var som, "Kommer han til å bli en drittsekk nå? Kommer han til å bli en av de skrekke regissørene og ha en Starbucks hver dag? "Men det er han ikke, han er akkurat på samme måte. Han er fortsatt vår venn, han er dette vakre sinnet, dette utrolige vanvittige sinnet som bare tenker på en helt annen måte enn noen andre. Han er fortsatt på det, han vil visuelt at det skal være babyen hans, og han har allerede alle konseptene i tankene. Han kan beskrive hvilken som helst scene for oss når som helst, og han har tenkt det hele ut. Han har gjort større innsats, og han vokser og vokser virkelig som regissør. Og vi glemmer at han var første gang regissør på den siste. Jeg har jobbet med mange første gang regissører, det er noe jeg virkelig liker, men Wes er veldig, skilte seg veldig ut, jeg ville aldri ha festet ham som en første gang regissør i det hele tatt. Og i år er det veldig likt.

Hvordan er det fysiske for deg i denne? Jeg mener det var mye i den siste, men….

Å så mye vanskeligere i år! Det er virkelig! Det blåste i hodet den første uken jeg var som "Jesus Kristus". Det har vært tøft, det har vært veldig tøft. Jeg tror jeg har funnet det vanskeligst. Jeg vil holde hendene oppe og si: "Jeg er det mest usunne medlemmet av rollebesetningen." Jeg trener ikke, jeg lever ikke en sunn livsstil, og jeg må begynne nå fordi i første uken skjøt vi i ørkenen og løp oppover sanddyner, vi trente i ørkenen i denne høyden, det har vært ekstremt tøft, men det er hyggelig at vi har så gode støttende gruppe. Jeg følte meg aldri flau, jeg hadde det alltid, som om Dylan ville slå meg fem når jeg faktisk klarte å løpe fort nok. Jeg vil si "Tusen takk."

-Maze Runner: The Scorch Trials vil være på kino 18. september 2015.

90 dagers fans over Big Ed på singellivet etter Liz Engasjement