The Finest Hours-intervju: Kyle Gallner om å spille ekte mennesker

click fraud protection

Å spille en ekte person i en film høres ut som det burde gjøre jobben til en skuespiller lett. Den slags rolle har tross alt en egen blåkopi å trekke på; det er bare et enkelt spørsmål om å bli kjent med hvem karakteren din er og lære å etterligne dem. Ikke sant? Ikke slik ifølge Kyle Gallner, som spiller Engineman Third Class Andrew Fitzgerald i Craig Gillespies De fineste timene, et biografisk katastrofedrama om redningen i 1952 av mannskapet ombord på SS Pendleton under en brutal vinterstorm utenfor kysten av Chatham, Massachusetts: skildrer et levende, pustende menneske skjermen er faktisk stressende, fordi det levende, pustende mennesket kan kjøpe en billett for å se filmen selv. Høres ganske utfordrende ut fra det perspektivet.

Men kanskje ikke så utfordrende som håndtering Den fineste timensine fysiske krav. Å bli gjennomvåt av vanntårn i timevis av gangen er en god måte å bli forkjølet på når som helst på året, spesielt i november (og spesielt i New England); det hjelper ikke at ettersom filmens rollebesetning ble mettet av regn, måtte de gi inntrykk av å utføre kystvaktens oppgaver i et høyt press, verste fall. For Gallner, mest kjent for sin bakgrunn med skrekkfare (

A Nightmare on Elm Street, Jennifer sin kropp, De vandrende døde) og hans rolle på Veronica Mars, skyter videre De fineste timene ga en skremmende, men velkommen, og til slutt givende, utfordring.

Gallner tok seg tid til å sette seg ned med oss ​​i presseteltet på vårt faste besøk til De fineste timene, hvor han snakket om opplevelsen av å møte Fitzgerald i kjødet, hvor mye hans perspektiv på historien endret seg etter å ha blitt kjent med Fitzgerald, hvordan unngå å bli syk i en menneskeskapt nor’easter, kameratskap mellom rollebesetningsmedlemmer og synge seg gjennom hans audition:

Så hva kan du fortelle oss om karakteren din?

Karakteren min er Andy Fitzgerald. Han er en maskinmann. Han jobber med motoren. Han var på en måte en type fyr i tredje streng der ingen egentlig ba ham om å gå ut. Han er en slags siste utvei. Den andre fyren som Bernie vanligvis tar ut var syk, så Andy hoppet liksom inn og tok plassen hans. I det virkelige liv var Andy bare -- han var virkelig lei. Han satt på stasjonen, bare sittet hele dagen, og var bare så lei at når han fant ut at de skulle ut, og han visste at den andre fyren var syk, han tvang seg stort sett videre Bernie.

Han var ute etter et eventyr?

Han var som, se mann. De visste egentlig ikke engang -- de visste ikke at det kom til å bli dette. De visste at det kom til å bli, du vet, en stor storm og sånt. Men du vet, han er en 20 år gammel gutt som sitter fast i et rom. Han mente at det var på tide å komme seg ut. Og derfor tvang han stort sett Bernie til å ta ham med seg, og det var på en måte slik han endte opp på båten.

Så jeg har et spørsmål. Du har en liten bart på gang. Er det en del av karakteren, av at han er som, prøver å...

Gjør jeg? [Latter.]

Er ikke det en ting? La oss gå videre. Kan jeg spørre deg om de fysiske kravene til denne rollen? Fordi, jeg mener, det vi ser her er utrolig. Snakk om det fysiske aspektet ved denne rollen.

Det er en hard film. Jeg skal ikke lyve for deg, det har vært vanskelig. Det er en gjeng med karer som ikke akkurat er sjømenn. Så de første to, tre ukene sover du hver natt, og du vugger frem og tilbake fordi du har vært på båten hele dagen. Og du er konstant kald, og du skjelver, og vi har hatt en utvikling av hvordan vi skal håndtere det. Før var det bokstavelig talt som et slags jaktutstyr i plast og litt termikk, og etter hvert som det ble kaldere gikk vi opp til tørrdrakter i et forsøk på å holde oss varme. Så du skjelver hele dagen, og regnet piskes ned hele tiden. Det er et fysisk spill like mye som det er nesten som et mentalt spill, som prøver å holde moralen oppe på båten. Ben Foster har vært veldig flink med det. Han har tatt med... den fyren er forberedt, mann. Den fyren er den du vil ha på din side når verden går mot s**t. Han har alt. Han tar med som en liten Jambox på settet som er vanntett, så vi spiller musikk innimellom, og det holder på en måte alle i gang. Fordi, du vet, du får regn, fem dager i uken i 12 timer om dagen, og...

Hvordan unngår dere å bli syke?

Jeg vet ikke! Det er akkurat som en ren flaks med trekningen at ingen egentlig har droppet ennå. De tar veldig godt vare på oss. De har vært veldig hyggelige. De sørger for at vi har noe å drikke.

Hvorfor er du ikke i denne scenen?

Jeg er kanskje under i maskinrommet akkurat nå.

Måtte du lære å fikse en motor selv i det virkelige liv?

Ikke ennå. Vi har vært gjennom båten. Vi har vært ute på ekte 36500 og ting. Det er en fyr her, Kiwi, som jeg skal snakke med, fordi den scenen kommer opp hvor han skal gå gjennom hele motoren og hva han skal gjøre. Så vi er der nede ganske snart. Men ja, jeg tror jeg er i motoren. Enten det eller så er jeg foran ved lyset, og de kommer ikke til å se meg ennå fordi alle de gutta er bak.

Er vannet i det minste varmt som de dumper på deg?

Visse ting er varmere enn andre. I begynnelsen var det ikke det. Jeg mener det er rett fra bakken, det er egentlig ganske kaldt. De har siden funnet en måte å varme den opp litt på, så den ikke er like iskald, men det kommer også an på dagen. Som de siste par dagene har vi faktisk vært veldig heldige, vi har vært veldig varme, men dette lageret faller på en måte alt noen ganger 10, 15 grader, at enkelte dager er definitivt kaldere enn andre. Som de dumpetankene de blir truffet med, kan de ikke varme dem.

Så er du bare superglad for å ikke være i denne scenen?

Jeg er ikke sint på det! [Latter.]

Så vi hørte at du møtte den ekte Andy Fitzgerald?

Ja.

Kan du fortelle oss litt om det?

Han er flott. Han er en veldig morsom fyr, faktisk, han er en veldig hyggelig fyr. Det galeste med å snakke med Andy og møte Andy var, når du snakker med disse gutta, glorifiserer de ikke denne historien i det hele tatt. Og du sitter her og hører om denne historien, og du vet hvor fantastisk det er hva disse gutta gjorde, og snille om hvor sprøtt det var, at de gikk ut og gjorde dette, og likevel forteller disse gutta det som det er ingenting. De glorifiserte det ikke. Jeg tror ikke Andys kone visste at han hadde gjort dette før de var gift i tre år.

Endret ditt inntrykk av det materielle etter at du møtte ham og hvordan du nærmet deg karakteren?

Helt klart. Absolutt. Fordi det kom fra denne tingen med, ok, disse gutta er som helter, som de er, men du tenker liksom, vel, hvordan spiller du en helt? Og du møter disse gutta og det er som om de bare gjorde jobben sin. Du vet, de gikk ut og de gjorde jobben sin hver dag, og det var det det var. De visste at de kom i problemer, men du vet at det gamle kystvakten sa at du må ut, men du trenger ikke å gå tilbake. Du trenger ikke komme tilbake. Og det var egentlig det de levde etter. Disse gutta, ingen var over 25 på den båten. Andy var den yngste på 20, og da tror jeg Bernie var 23 eller 24. Så disse gutta var bare barn. Og de skulle bokstavelig talt bare ut og de gjorde jobben sin. Det var tankegangen. De kom hjem og du vet, fortalte Andy meg, jeg var den siste fyren igjen på båten, da alle gikk av, og noen spurte meg, hva gjør du? Gå av båten. Og han går, å, jeg må binde den opp. Du vet hva jeg mener? Som etter alt, sa han at jeg fortsatt har en jobb å gjøre, jeg må fullføre jobben min. Og den slags ga virkelig gjenklang av som, wow, disse gutta, mens helter, det var fortsatt bare nok en dag på kontoret for dem. De visste hva de måtte gjøre, og de visste at disse gutta måtte reddes, og det var det de skulle gjøre.

Hva har vært den tøffeste scenen å filme så langt for deg?

Det er en interessant ting, fordi du vet, når det gjelder skuespill, er det ikke som store monologer og massevis av dialog og sånt. Så jeg tror det tøffeste er for det meste det fysiske, bare du vet, å bli slått hele dagen og du vet, mister stemmen fordi vi roper over regnet. Men på en måte hjelper det virkelig å ha regnet og alt. Det tar liksom en del av skuespillet ut av det, fordi du bare, du kan ikke fake det. Jeg mener, du er kald, du er våt, og du er litt elendig, og du er liksom ok, vi gjør det igjen, vi gjør det igjen. Men det er flott. Alle visste hva de gikk til da de meldte seg på, noe som er veldig bra fordi det ikke er en eneste diva på settet.

Føler du fortsatt slik?

Ja, helt. Absolutt.

Du føler at de forberedte deg, som om dette er hva det kommer til å bli?

Ja. Ja. Nei, ingen lot som om det skulle bli en kakevandring. Ingen satt der og sa at dere kommer til å ha det kjempegøy. [Latter.] Du vet, det var som om det kommer til å bli vanskelig.

[Spøker.] "Det kommer til å bli CG-stormer, det blir bra!"

Ja. Og det har det vært, det har vært vanskelig. Men det har vært veldig gøy. Å jobbe med disse tre har vært veldig bra. Alle har hodet rett og vet virkelig hva dette er, og sitter ikke der og klager. Alle har vært veldig tøffe om det og trappet opp. Jeg mener, fordi du må tenke på historien du lager. Du har egentlig ikke lov til å klage når disse gutta virkelig gjorde dette. Ja. Du er liksom, åh, jeg kan gå av og ta te. [Latter.]

Måtte du gjennom noen Kystvakttrening før du tok den?

Vi trente ikke nødvendigvis, men vi gjorde en hel slags ekskursjon ned til Chatham, hvor vi dro ned og vi møtte alle kystområdene og hang sammen, og vi tok faktisk den ekte 36500 ut og vi tok det til... Nei, vi tok ikke den båten, det ville ha tatt evigheter. Vi tok den ekte, som den nye båten deres som de bruker, vi tok den dit skipet sank. Men vi gjorde en hel dag med dem, og vi tok et stort langt lystcruise på 36500 og ble kjent med båten og fikk bare snakke med noen av kystvakten som har eksistert veldig lenge og noen av de nye gutta. Så det er bare å bytte historier og bare høre historiene deres og hva de har gjort. De viste oss noen øvelser, og de viste oss bare hvordan ting fungerer i dag. Bortsett fra at teknologien har endret seg, tror jeg ikke et tonn har endret seg, du vet, når det gjelder, det er en gren av militæret, det er strukturert og det er slik de gjør ting. Så får du bare se det og snakke med disse gutta, og du har mange virkelig erfarne båtgutta som henger rundt som bare vil fortelle deg hva du skal gjøre. Det har vært godt selskap.

Hvor lenge tjenestegjorde Andy egentlig i kystvakten?

Han tjenestegjorde ikke så lenge. Jeg er ikke sikker på den nøyaktige tiden som ble servert, men han gjorde alt på en måte i spole fremover. Som, han begynte på fyrskipet, som egentlig bare er et tullete arbeid. Du vet, du går ut på fyrskipet og det er en måned på, en uke fri, og du setter deg egentlig bare på skipet og spretter opp og ned i vannet.

Hva er et fyrskip?

Det er egentlig et fyrtårn i vannet. Det er et skip som i utgangspunktet har et fyrtårn på seg. Så du sitter der i en måned av gangen, og de gir liksom bare det til de nye gutta.

Er det stressende å spille en ekte person som antagelig vil se deg spille ham en gang?

Ja, absolutt. [ler.] Det er det. Det er veldig stressende. Men han startet på fyrskipet og denne ene fyren ville av – eller ville ikke gå av og de ville ikke overføre ham. Så Andy dro til en av hans overordnede og sa, jeg tar plassen hans. Og fyren var som, du kan ikke, du har bare vært på fyrskipet i to måneder, du vet, du skal være der en god stund. Men han endte opp med å bli sparket av, tok den fyrens plass og dro et annet sted. Han dro til Marthas Vineyard. Jeg tror det var til Martha's Vineyard. Og så gikk han på maskinmesterskolen og ble maskinmann, og så ble han på en måte stasjonert borte i Chatham. Og han, etter at dette skjedde, kom han faktisk ut et par måneder senere. Han ønsket å gå på college. Den eneste grunnen til at han ble med i Kystvakten var at han ikke hadde penger til skolen. Så han visste ikke hva han skulle gjøre, og han tenkte at jeg blir med i kystvakten, og så endte han opp med å få pengene til college, så han gikk på skolen etter det.

Og hva gjorde han derfra?

Hva gjorde han... Jeg glemmer hva han gjorde.

Ah, vi kan nok slå det opp. Jeg var bare nysgjerrig.

Ja. Han flyttet til Colorado.

Han flyttet langt bort fra havet.

Jeg glemmer helt hva han studerte. Men ja, han gikk nettopp på skolen.

Hvordan prøver du på noe slikt? For det er ikke mye dialog. Må de stå der og helle vann på hodet ditt?

Nei, det er veldig rart. Det er som en sang, og alle slags ting. En av auditionene var som en sang...

Kan du snakke mer om det?

Det er det siste du vil komme over skrivebordet ditt, er som... Må jeg synge for meg selv? Det er som en hav-shanty-ting der karakteren min på en måte går inn i stormen, og det er det veldig skummelt, og han begynner liksom bare å synge for seg selv og så tar de andre gutta opp den.

Hvilken sang er det? Det er «Rock of Ages», ikke sant?

[Spøker] Det er "Rock of Ages". Det er "Suddenly Seymour" fra Little Shop of Horrors. Nei, det er en sang som heter «Holloway Jail».

Greit...

Og alle tar liksom opp det, og det er liksom et kollektiv, liksom, her er det.

Var du i det hele tatt nervøs, fordi noen mennesker ikke liker å synge.

Jeg liker ikke å synge. Ja selvfølgelig.

Var det der du liker, flott, nå spiller jeg en ekte fyr, jeg må være i snøen...

Jeg må synge... ja. Så audition var litt rart. De hadde også en av auditions som også var, Ben har en stor lang tale som de endte opp med at karakteren min også ble lest til audition. Så de bare blandet alt sammen. Så det var litt rart. Å synge var litt rart.

Du har laget mange skrekkfilmer. Hvordan var det å gjøre dette forskjellig fra å lage de?

Mye mindre blod og vold. Det er bare -- de er alle forskjellige. En skrekkfilm er bare på en måte, det er en økt følelse av redsel og frykt, og du må liksom holde deg selv i et slikt headspace at det er hyggelig. Dette er ikke lett, det er ikke som om det er en kakevandring, men det er en helt annen tankegang enn noe sånt. Mens du i stedet for å være redd hele dagen, sitter der og du har en tankegang om hvem disse gutta var. Alt du trenger å gjøre er å kunne gå rundt med haken oppe og bare være den disse gutta var. De var menn, vet du. Og kameratskapet mellom meg og de tre gutta. Så det har vært fint å ha de gutta å hoppe av og på en måte skape den verdenen. Det har vært veldig annerledes.

En heroisk action-thriller, "The Finest Hours" er den bemerkelsesverdige sanne historien om det mest vågale redningsoppdraget i Kystvaktens historie. Presentert i digital 3D, Real D 3D og IMAX® 3D, vil filmen transportere publikum til hjertet av handlingen, og skape en fullstendig oppslukende filmopplevelse i episk skala. Den 18. februar 1952 rammet en massiv nordpåske New England, og slo byer langs den østlige kysten og ødela skipene som ble fanget i sin dødelige stien, inkludert SS Pendleton, en T-2 oljetanker på vei til Boston, som bokstavelig talt ble revet i to og fanget mer enn 30 sjømenn inne i den raskt synkende hekken. Som senioroffiser om bord innser førsteassistentingeniør Ray Sybert (Casey Affleck) snart at det er opp til ham å ta ansvar for skremt mannskap og inspirer mennene til å sette forskjellene til side og jobbe sammen for å ri ut en av de verste stormene som noen gang har rammet østen Kyst. I mellomtiden, mens meldingen om katastrofen når den amerikanske kystvaktstasjonen i Chatham, Massachusetts, beordrer offiser Daniel Cluff (Eric Bana) en vågal operasjon for å redde de strandede mennene. Til tross for overveldende odds la fire menn, ledet av kystvaktkaptein Bernie Webber (Chris Pine), ut i en livbåt av tre med en dårlig utstyrt motor og lite, om noen, navigasjonsmidler, møter iskalde temperaturer, 60 fot høye bølger og orkanstyrke vinder.

Disneys «The Finest Hours» er den uforglemmelige historien om kystvaktens modige oppdrag, som er regissert av Craig Gillespie og har hovedrollene: Chris Pine; Oscar® og Golden Globe® nominert Casey Affleck; Ben Foster; Holliday Grainger; John Ortiz; og Eric Bana. Produsert av Jim Whitaker og Dorothy Aufiero, er manuset av Oscar®-nominerte Scott Silver og Oscar-nominerte Paul Tamasy & Eric Johnson basert på den anerkjente sakprosaboken med samme navn av Casey Sherman og Michael J. Tougias. Doug Merrifield fungerer som utøvende produsent. «The Finest Hours» stormer inn i amerikanske kinoer 29. januar 2016 i digital 3D, Real D 3D og IMAX® 3D.

De fineste timene åpner i amerikanske kinoer 29. januar 2016.

Eternals-klipp viser at Sersi og Ikaris bruker kreftene sine til å bekjempe en avviker

Om forfatteren