5 grunner til at Bright ikke er så ille som folk sier det er (og 5 grunner til at det er)

Lysvar Netflixs store debut som et potensielt kraftsenter innen spillefilmproduksjon, og utgivelsen på plattformen ble møtt med like deler fascinasjon og avsky fra filmfans som fant muligheten til å se en merkelig storfilm fra Will Smith hjemmefra og kritikere som foraktet det vanskelige utseendet og den enda mer pinlige skildringen av problemer i den virkelige verden i en fantasi omgivelser.

Siden det fortsatt ikke ser ut til å være noen klar konsensus om hvorvidt satsingen var en suksess eller fiasko, la oss se på de beste og verste egenskapene til filmen for å prøve å finne ut om den virkelig er så ille som folk sier at den er.

10 Er: For mange kokker

LysDen mest merkbare feilen er en generell mangel på konsistens som omfatter alt fra tone til mening, og det ser ut til å være et resultat av at for mange sterke kreative krefter driver retning.

Orkene, for eksempel, er mer sentrale i handlingen enn noe annet aspekt av historien som lynavlederen for verdens rasisme, men manusforfatteren, regissøren og hovedrollen stjerne ser ut til å trekke fra vidt forskjellige erfaringer for å male dem som en til slutt homogen blanding av kulturer som har en redusert relevans for den virkelige verden som en resultat.

9 Er ikke: En morsom blanding av sjangere

Selv om science-fiction har blitt brukt til å fortelle actiondramaer som Lysfør, innlemmelsen av fantasy-sjangeren med den grove politistrukturen er ikke en ettertanke eller en plassholder for noen form for innfall for å få historien til å skille seg ut.

Ideen om ære som er så utbredt i begge sjangere er en av de mange faktorene som får de to til å utfylle hverandre ganske tilfredsstillende.

8 Er: Stereotyper

Selv utover tynt-tildekkede metaforer med fantasiarter, er det stereotype skildringer av etniske grupper i Los Angeles som ikke virker annet enn foreldede og reduktive.

Med en historie som gir rom for faktiske animerte karakterer, virker det dobbelt unødvendig å male ekte kulturer i så brede vendinger for å gjøre et poeng eller til og med bare danne en gag.

7 Er det ikke: Kjemi mellom ledningene

Det kan ikke bli en kompis politifilm hvis det ikke er noen kompiser og Will Smiths kjemi med Joel Edgerton gir et solid grunnlag for filmen og enhver oppfølger som produsenter måtte ønske seg lenger ned i linjen.

Smith har vist seg i stand til å skape sterk kjemi med stort sett hvem som helst eller hva som helst i filmer, men ekstra kreditt må fortsatt gå til både Edgertons prestasjon og sminken som så sterkt informerer hans karakter. Å gå CGI-ruten med orkene er noe filmen så lett kunne ha gjort, men protesen hjelper virkelig med å selge menneskeheten til Jakoby spesielt.

6 Er: Handling er ikke David Ayers styrke

David Ayer, til tross for en rekke kritiske og økonomiske flopper, er generelt akseptert som en ganske stor forfatter og regissør. Selv om han holder seg til sjangere som ikke passer for alle, er det minst én film i bakkatalogen hans som de fleste vil identifisere som veldig godt laget.

Problemet er at hans tydelige talent er i samtaledialog mellom to karakterer som sitter side om side, ikke de nære actionsekvensene som så sterkt bidro til begge Lyssin og Selvmordsgruppes kritiske overgrep.

5 Er det ikke: Mer styringskontroll enn vanlig

For alle filmens likheter med Selvmordsgruppe, en ting det Lys har aldri hatt er et urokkelig rykte som en film slaktet i klipperommet mot regissørens ønsker.

Kreative avgjørelser som aldri vil fly i det teatralske snittet til en studiofilm med stort budsjett, fremstår helt uhindret i Lys og det gir filmen en karakteristisk personlighet.

4 Er: Det er enda mer over alt enn selvmordsgruppen

Lys-i det minste – muliggjør Selvmordsgruppe å gi mye mer mening som et prosjekt ved å vise samsvar mellom de to filmenes store feil.

En rekke særegenheter i tone og timing blir avslørt for å være nettopp det og ikke et resultat av innblanding i baksetet, selv om du ofte skulle ønske det hadde vært mer.

3 Er ikke: En truende skurk

Noomi Rapace er en av hovedaspektene ved filmen som kunne ha hatt nytte av ytterligere utfylling, men det publikum ser av henne etterlater et tydelig inntrykk.

Den kompromissløse dødskultmentaliteten til Inferni får dem til å fremstå som den klareste trusselen i en verden full av trusler, og de oppfyller fullstendig sin rolle i å legge til press for historien.

2 Er: Det tar seg selv altfor seriøst

Selv om det er nok av komedie gjennom hele filmen, er delene av Lys som tar seg selv seriøst tar seg selv altfor seriøst for en slik tongue-in-cheek-tilnærming til sjangerfilmskaping.

Den verste effekten av dette er at det krever eller påtar seg det emosjonelle engasjementet til publikum i en rekke situasjoner der det ikke føles i nærheten av fortjent.

1 Er det ikke: Det overforklarer ikke sin verden

Med tanke på det Lys ganske åpenlyst presenterer seg selv som en film som legger grunnlaget for noe større i fremtiden, den gjør en god jobb med å ikke overforklarer hver eneste detalj av dens fiktive verden og lar i stedet publikum finne ut av visse ting dem selv.

Bortsett fra den alltid velkomne fordelen av å ikke behandle publikum som idioter, er det en taktikk som gjør verden mer minneverdig, ettersom publikums tolkning av hendelser og historie er nettopp det og ikke en litani av spesifikke fakta og datoer å lære.

Neste20 skuespillere som IKKE ønsket å kysse medstjernene sine

Om forfatteren